Mens sykkelveiene dessverre ble dårligere og dårligere. Franske bilister har det enormt travelt, selv på de minste landeveier og gjennom de sløveste småbyer, over fartshumper, inn i rundkjøringer og fram til neste røde lys. Virker ikke som det er et sekund å miste, ei heller en cm å vike i sine viktige liv. Hvis de da ikke alle har en liten Sebastian rallysjåfør i magen alle sammen. For franskmenn har jo en tendens til å være verdens beste i akkurat det å kjøre fort på dårlige veier. Travelt er det derimot ikke på jernbanen, som vi forsøkte å ta de siste km inn til Lyon sentrum. Ikke heller var det viktig å informere, men vi kom oss inn på det toget som kom, om enn til feil stasjon. Ikke slik at vi har mye å klage på. Vi er jo vant til ivrige bilister, og når vi er ærlige, som vi jo er, var det jo også vi selv som valgte de korte snarturene, som enten endte i traktorspor eller i middels motorvei. Dippedutten visste nok bedre enn oss vårt eget beste.
Uansett Lyon ble det, og Frankrike er ikke bare best i bilkjøring. Dagens store happening, ble strålende elegant markert av en flyver i en flyvemaskin høyt over Lyon sentrum.
Nå er de mer eller mindre best i fotball også, og salige gastronombyen sprekker i tutevillig glede. Vive la France, marsjelaisen og tututut. Vi fulgte med fra den tyrkiske naborestauranten til Stordalens leilighetshotell med sykkelvennlig klesvaskmuligheter, og gleder oss til ny frisk i morgen. For uten rene klær, er man etter en uke eller to rimelig sær. Og slik er det jo med så mangt. Det som er så bra, blir riktig så ille, og det som er ille blir riktig så bra. Akkurat som når biltututut kun er av glede og ikke irritasjon. Og det tror jeg rett og slett vi alle kan ha noe å lære av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar