Som sagt er banebasert transport brakt på banen som tema for de siste etappene, og etter grundige vurderinger og analyser kom vi fram til at bane er greit. Men sykkel på bane er ikke bare greit, og derfor måtte det bli regionale baneløsninger. Det var forsåvidt greit nok, når billettselgeren på stasjonen ble enig med seg selv og sine kolleger om at det jo kunne være et alternativ. Og etter en deilig frokost med både utsikt og glutenfritt,
trillet vi bort til stasjonen for å vente på toget.
Etter mye om og men kom toget til slutt, og vi kom oss til slutt fram til Alicante, uten mye stress.
Derfra var det kun sykkelsjarmøretappen ut til Gran Alacant. Noe av denne etappen foregår i travel bygater og på en veldig smal firefeltsvei med stor trafikk og fart. Heldigvis var flertallet av bilistene ikke på veien akkurat når vi syklet denne gangen, og både kone og dutt kom helskinnet gjennom.
Etter en for oss sykkelvante, ble dette en bevegelsesfattig og trøttende dag, og de turarrangørsmessige evalueringskjemaene vil først bli utdelt og besvart i løpet av den kommende helgen. Den spontane oppfatning fra begge turdeltakere er likevel at - var det det, det var. Verken såre eller lemstre eller slitne eller sykkelleie. Og slik er det jo når man koser seg et par hundre mil på sykkelsetet gjennom flotte landskap, men altså, av ren latskap vil den grundigere oppsummeringen og evalueringen foreløpig måtte vente.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar