Immer au sud

Dagen i dag etter i går, starter som dagen i går startet, langs de franske elver og kanaler mot sør og Middelhavet. Allerede halvveis på turen i går bikket vi over vannskillet, og turen nedover startet.
Deilig, for motvinden og luftmotstanden er hard i denne farten. Mange mil med nydelige sykkelveier uten trafikk, akkurat som i går.

Som eventyrskogen til Mowgli uten alle de farlige dyrene, men med spennende tunneler,

små havnebyer, 

mil etter mil uten biltrafikk. Et eventyr for en hver syklist. 

Vi leter som en kan forstå etter yin i yangen, eller omvendt, og har slitt litt med det. Den er derimot umiddelbart til stede når vi likevel må dele vei med franske bilister.

I dag havnet vi i Verdun-sur-le-Doubs, og selv om plassen er svært så fint, fant vi likevel en etterlengtet disharmoni, i noe som ligner svært på Fawlty Towers. I hvert fall har vertinnen den samme sveisen og er i stand til å bite av hodet på en hver puddel som forsøker seg på et slags fransk. What do you want, hun bjeffer tilbake. Men maten er god, badet flott, kona sover allerede som sagt. Og det er henne vel fortjent. Jeg skal ned å sjekke om Basil har holdt sitt ord å satt syklene i garasjen.