Og enda en gang med håpet om god karthjelp fra dippedutt 1 og 2, manipulerte vi oss fram mot grensen. Kluet i dag var å finne hovedveien hele veien til hovedmål og dagsmål. Dippedutt 1 prøvde å lure oss også i dag, men vi stoppet i tide, og fikk på erfaringsrik og irritasjonsbegrensende måte, lurt inn nye rutekartinstrukskartinnlastinger underveis. Overstyring av dippedutt med andre ord. Og overstyring var dagens tema de første 7 milene. Med i høy grad overdreven vind, blåst vekkimellom mellom fjell og hav, nord og sør, vest og øst, hårnålsvinger opp og ned, var det kun med musklenes makt og hjernes fryktforakt, at den vidunderlig vakre, skjønne og tøffe kone samt dutt 1, kom seg over og ned fjell og skar, småbyer, strandpromenader og gjennom hårnåler.
Og atter en og annen innpåsliten bilist. Som atter igjen stadig vekk viste seg å være av den franske sorten. Dutt 1 vil for alltid undres over hvordan disse vidunderlig, nærmest overdrevent, høflige personer kan bli slike uutholdelige, destruktive personer bak et ratt innenfor et skall av metall og glass. Dette, og det må sterkt understrekes, på tross av at vi, så langt det overhode er mulig, hele tiden holder oss på eller utenfor veibanens ytre, hvite strek, i vår lille rekke med eller uten strekk.
Det er påtagelig langt færre nærgående spanske bilister, og enda mer påtagelig, langt flere spanske bilister som venter på sikker forbikjøring og som gir god plass. På spanske veier er det også nesten alltid en god veiskulder å sykle på. Det er også veldig mye mer effektivt enn å sykle på kryss tvers av tyske kornåkre og beitemarker, eller langs franske elver og kanaler. Selv om det er fartsgrense 100 og en og annen trailer dundrer forbi, føles det rimelig sikkert. Men om det gir den gode ferieopplevelsen, hvis det skulle innebære nytelse og opplevelser utover å kjenne kroppens velfungerende kraft og framdrift, kan også vi undres over.
Det er derfor temamessig et tema å diskutere ulike former for banebasert transport, i kortere eller lengre versjoner ,for de aller siste etappene fram til hytten i Gran Alacant. Såpass kan vi nå akseptere når vi har nådd turens store mål - å sykle til Spania.
Dutt 1's store mål, i tråd med dutt 1's store og, for de fleste praktiske hensyn, altoppslukende interesse, er å opprettholde, det gode forholdet til min kone. Det opplever jeg at dutt 1 har klart, og da er et enda større mål med reisen oppnådd. For alle reiser handler selvsagt egentlig om indre reiser i form av at vi opplever reisene gjennom hva vi selv opplever at vi opplever av opplevelser, følelser og erfaringer, og disse opplevelser som vi selv opplever at vi opplever, er jo på mange måter som våre meninger og, som sagt, som baken, sjelden de samme for den ene som for den andre. Når dutt 1 da opplever at dutt 1 etter alle disse opplevelser fortsatt har en god tone med kone, er turen vidunderlig vellykket uten at alle de herkommende reisemil foregår med egen muskelkraft. Dette er duttmessig ekstreme innrømmelser, innrømmet etter lange og mange følelsesopprivende opplevelser gjennom mange reiser gjennom mange år på veien mot en enda bedre pernilledutt.
Ernæringsmessig har dagen vært mangesidig og likevel glutenfri, med flere måltider enn normalt.
I natt sover vi i Girona, som også har sine broer og elver,
og i morgen er målet Barcelona.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar