Lyons glutenfrie kakebaker hadde bakeriet langt ut av kurs, så vi satte helt sikkert glutenfritt og frokostfritt avgårde videre mot sørvest. Grei utgang av byen og etterhvert en annerledes frokoststart med både butterdeig og kebab, som solid grunnlag for videre fremfart. Etter gårsdagens tidvise rallypreg, forventet vi mer av det samme, men heldigvis var det igjen mil på mil med flotte, franske sykkelveier langs Rhône. Og stadig vekk gjennom irrgrønn mowglijungel med småfuglenes glade sang.
Over og under store og små broer.
Og under en av disse møtte vi plutselig en vaskeekte lama.
Hvor kommer så du fra, spurte vi, som vi pleier når vi møter dyr vi ikke kjenner. Circus, sa lamaen. Piccadilly, sa vi. Vet ikke, svarte lamaen. Like bortenfor var både en yakokse, en diger tyrefekterokse, og fire kameler. Et helt sirkus hadde fått lov til å parkere og gresse på bondens åker. En eksotisk opplevelse for oss, men lite visste vel sirkusdyrene om at de hadde havnet opp i en demilitarisert sone. Eller kanskje viste de det utmerket godt.
Etter flere mil med vakker fuglesang, var det blitt helt stille i skogen. Og det er en viktig ting jeg har forsøkt å lære meg, og det er å sette pris på både de tingene som er, som fuglesang, og de tingene som ikke er, som skjæreskrik. Og på vår sykkelvei har det vært helt fritt for skjæreskrik. Men nå var det altså slutt på all fuglesang. En ting er jo at de små tyske dorfene er like døde om dagen som om Bomben hadde falt, men at det er stille som skogen i skogen, er enda nifsere. Stillheten varte kanskje en mil eller to, men brått var det slutt. Plutselig var skogen full av sikader, som i tusentall gnikket og gnikket på sine sure feler. Et bombardement av ulyd, som ingen småfugl kan tåle. Krigen var i gang, og åpenbart hadde sikadene okkupert denne delen av Frankrike. Vi har passert mange krigsminnesmerker både fra 1. og 2. verdenskrig, men ikke har vi sett noen monumenter for krigen mot sikadene. Det finnes kanskje slike, men det er det kanskje bare småfuglene som vet.
Vi kan ikke bidra mye til fuglenes kamp, men vi skal heie med, dele vårt brød og håpe på fuglesangens tilbakekomst på vår videre vei mot sør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar