Mit gute fahrt

Noe overraskende og ikke av noen klar grunn, som man selvsagt helst bør har for slik en tur, satset vi på Giessen. Ikke hadde det noe med den tyske gissegissen, selv om det var akkurat det vi gosset oss med når vi ankom mål. Akkurat Gosset er jo ellers en nydelig champagne og det var en noe søkt men likevel assosiativt medvirkende årsak til dagens rutevalg. Og dippedutten tok oss med på en tur som om den var en skipsfører  spontant ville blitt påkalt tittelen Søren Sørensen. Men uansett, på sin måte, til riktig sted. Bobler i glasset fikk vi også. 

Nå blir det mer enn nok slik pludring. Det er de viktige tingene i livet vi vil fokusere på her vi sykler gjennom kontinentet. Som for eksempel at disse dovne små dorfene vi passerer verken har butikk, serveringssted eller bensinstasjon. Bruktbilhandlere og loppebutikker har de. Ikke mye til nytte for oss, men slik er nå funksjonaliteten i autobilsamfunnet. Bilen må du neste kunne gå til for å kjøpe, men så er der ingen vei tilbake. Heldigvis klarte vi likevel finne noe glutenfritt å spise - både fra gris og ku. For uten mat og drikke.... 

Her er vi ved kjernen ved EUs vellykkethet. Mens selv den minste baker i vesle Irland for hver en bakelse på EUreglementert vis utnytter den tilmålte allergibokstavelse, forefinnes slikt sjelden her i store Tyskland. Det er fort nok opp til den store å bestemme og den lille å følge. Likevel vet betjeningen hva glutenfrei betyr og glutenfrei es ist. Og det er utrolig mange mil min glutenfrie kone kan holde ut på slik, selv om det potensielt kan skape ufortjent croissantspisende samvittighetsproblematikk. Og det tror jeg vi alle kan ha noe lære av.