Etter regn kom sol, og med banen kom vi ut av storbyen. Til elven og Eurovelo 15.
Og med myten om tysk presisjon stolte vi på skilting og lot dippedutten få fri fra førerjobben. Men om vi trodde det skulle vare ble vi grundig til skamme. Plutselig var eurovelo skiltene borte, elven borte og vi borte vekk i skogen. Og kun dippedutten kunne få oss på riktig spor. Etter en god formiddagsinnsats i bruksanvisning, forsterket dippeduttkontroll og med ny Einställung für korte Reise og Gute fart, i nesten rett linje til Karls rolighet. Men etter noen gode mil, lar ikke Søren Sørensen seg lenger lure, og tre blir fem og fem blir åtte, og dutten 1 lar logikken råde og vi ender plutselig opp på autobahnrampe retning KA-Zentrum. Men rett er rett og rent faktisk havner vi på den nydeligste sykkelvei gjennom de kongelige skoger mot markgreve Karls moderne by. Og om gårsdagens Karl prekte likhet, brorskap og frihet, bygde markgreven en helt by på de gode prinsipper, allerede 99 år før 17. mai. Aldeles wunderbart. Og sykkelveien fra skogen, endte opp i grevens deilige hage. Typen på bilde står utenfor nevnte hage, men er ikke en Karl, den skjønne kvinnen er likevel min kone. Barten er også stedsrelevant, noe vi allerede har sett flere eksempler på, så bildet er derfor virkelig ikke helt uten mye relevans. Helt eller ikke.
Uansett bart, den maskuline selvfølelse er restituert og lykken stor her i nattens Keiserrede. Etter en dag under regi av den wunderbare kone. Og nå før straffekonkurransen, kan vi vel alle ha noe å lære av det.
Og helt ble han Manuel og die Beifall står i taket her hos Karl! Tututut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar