Merci eller Mercymercy

Med god hjelp fra en nærliggende sykkelreparatør i en stor sykkelbutikk, etter godt råd fra en annen veldig nærliggende sykkelreparatør, fikk vi en midlertidig orden på kones gir. Fordelen med gode sykler er at de er gode, men ulempen er at alle sykkelreparatører ikke har alle deler til alle gode sykler. Derfor ble det bretting og bøying med reparatørens spesialverktøy, og det skulle holde ut turen, mente reparatøren. Og det håper vi også. Vi fikk også tid til en punktering i løpet av dagen, og et og annet veivalg i unødvendig retning, men kom oss uansett videre mot Spania.
 Og stadig vekk igjen på veldig gode sykkelveier, og med Googles hjelp også et par mil på en tidvis veldig humpete vei midt i brakkvannshavet.

Vi ankret opp i Cap D´Agde, og med god hjelp fra en fortryllende kelner i en skikkelig autentisk fransk fiskerestaurant fikk vi også god mat og drikke. Kone fikk fire digre reker og potetstappe, som er en vanlig dish her nede, og jeg fikk en deilig sak med ansjoskrem på glass og en liten haug med små octopussier. Noe overraskende rettvalg, men vinen var veldig god, og selskapet også. Vi ble sittende ved siden av et fransk par fra Pyreneene som kom fra Martin Fourcades hjembygd og ble snakkende om langrenn, sykkel, franskmenn, folk og fe i sin alminnelighet og andre vesentlige ting. Bare folk kommer seg ut av bilene sine, er de stort sett nydelige mennesker alle sammen, så fremt de selvsagt ikke står måpende i sykkelveien og venter på noe...

I dag sykler vi videre mot Spania. Ny frisk, godt mot, nydelig kone og bare deilig vær. Selavi som det heter her nede.