Baksiden

I dag våknet vi opp på  Mulhouses bakside, nettopp for å få litt yin i yangen eller omvendt, blant transportselskaper og stenbrudd. Men det er jo minst like viktig som hester og bondemarkeder. Uten grus kan ikke Rom bygges.

Men det var egentlig dette med bakside. Min skjønne kone mener det er viktig å dokumentere noe av realitetene ved sykkelferie. Og da er selvsagt baksiden et tema. Man kan undres over om den blir sår og øm og støl etter alle milene på de små setene. Og det kan man. Men med tilsammen vel 100 år på sykkelsetet, en deilig blanding av vaselin og en annen mytisk krem, er ikke baken mye til bry på denne turen. Med så lang historie, kan den uinnvidde tro at disse bakender er tørre og seige, men min kones bak er et nydelig mirakel. Og bak alle mirakler ligger det timer med hardt arbeid. Ingen seier uten tap osv.