EVA-SYTU 3.4 - HMS

HMS, eller Hør med Syklisten som vi kaller det her i PROG, rommer mengder av interessante temamessige emner. Det er naturlig å starte med klimamessige, luftkvalitetsmessige og støymessige konsekvenser av vårt prosjekt, og der vil vi vel som de fleste, erkjenne at vi nok har bidratt med mindre enn de fleste. Sykling er jo per definisjon både utslippsfritt og støyfritt, og ettersom turen ikke har medført mye mer enn normalt inntak av mat, har det, bortsett fra for vår del et økt inntak av cola og mineralvann, ikke gitt noe mer utslipp av oksider, metan eller annen ulyd, enn det rent hverdagslige. Utover da Kielfergen, flyturen hjem og kanskje innkjøpet av syklene. Men flyturen hjem ligger utenfor prosjektet og er slik sett ikke relevant, og Kielfergen skjønte vi jo godt ville gått uten oss. Når det gjelder det ytre miljø, vil derfor SYTU måtte skåre høyt og grønt.

Når det derimot angår det indre miljø og sikkerhet er bildet langt mer sammensatt.
Det måtte nødvendigvis implisitt være tre viktige resultatmål at PROG drakk, spiste og sov godt. Det skulle selvsagt ha som effekt at PROG gjennomførte SYTU raskt og effektivt uten nyervervede lyter og skader, uten at disse effektene dermed kan avledes som effektmål for SYTU i sin helhet som sådan.

Drikkemessig var det mest mineralvann og cola, juice, øl, litt vin, mineralvann det gikk i, og dette fungerte etter forholdene veldig bra. På grunn av salt og mineralinnholdet valgte vi stort sett alltid mineralvann med kullsyre, og det piffet opp turen på mange måter. Noe også colaen gjorde, ettersom drikkeflaskene hadde sin fulle hyre med å holde på det oppgassede innholdet, noe de heller ikke klarte, med den følge at syklene hadde et slør av cola nedentil. Enda godt ikke vepsesesongen hadde startet, kan vi nå i ettertid tenke oss til. Det er også imponerende hvor drøy varm cola og varmt mineralvann er, slik at vi stort sett alltid hadde nok væske med på turen. Og det var jo veldig bra, ettersom det både i tyske og franske smådorfer, stort sett bare er bruktbil- og loppemarkedbutikker.

Bortsett fra noen få dager, nøt vi vår hotellfrokost før avreise, og en solid hotellfrokost med varmt og kaldt, salt og søtt, frukt og kjøtt varer som kjent i mange, mange timer. Flere ganger gikk det også mange, mange timer før vi fikk inntatt dagens andre måltid, men med litt nødproviant, gikk det hele i grunnen helt ok. Når vi så endelig hadde funnet fram til nattens rede, inntok vi med ett unntak, en tyngre eller lettere middag, alt etter forgodtbefinnende og behov. De fleste vel bare måltider uten mer virak enn som så, men fisken i tyske Trebukk den første kvelden, aspargesen i Celle, deilig burger med søtpotetfrittes hos bybygger Karl, og diverse retter med tillegg hos de lokale Basil og Sybil ved le Doubs var vel kanskje de matmessige høydepunktene.

På en slik tur blir det uansett væske og næring i seg, og ikke i form og farge som blir viktigst.

Mantraet som messes og som bidrar til den deilige flyten, er SSDSS - spise, sykle, dusje, spise, sove - dag etter dag. Hos PROG, som passende nok, med en egen tilpasning i form av KMSSDSS - konemassasje, spise, sykle, dusje, spise, sove. Av og til også med badekar og/eller badstu/basseng. Dette fungerte aldeles strålende, og den jevne rytmen og fraværet av aktivitetsvalgmuligheter bidro som sagt sterkt til den gode psykososiale feriemodusen for både kone og dutt. Og at resultatet av SYTU i sin effekt var en god ferie, må vi vel uavhengig av målform, kunne målparametre som en klar 5. Uten mat og drikke osv, og det var akkurat slik det fungerte, slik det stort sett skulle.

Overnattingsmessig er kone og dutt tendensiøst hensynkende til å la seg henfalle til stjernedryss og ekstrafasiliteter. Det skjedde så langt mulig også her, med både god søvn, god mat og oppfriskende og saliggjørende bad, og helbredende varme på de tidlige tyske etapper. ikke det at vi var under 15 grader noen gang på turen, men et lite badstuebesøk kan likevel ha sin deilige nytteverdi. Der og da virket hotellvalgene svært så gode, og aldri har vi vel sovet bedre på hotellferie i ny seng hver natt. Både syklingen, gode senger og selskapet bidro på sin måte til det.

Ettersom utstyret var bra, deltakerne mer enn godt egnet og flertallet av kilometrene ble tilbakelagt på trafikksvake landeveier og sykkelveier, var sikkerheten i det store godt ivaretatt. Men som alle vet, er det ikke alle timene uten uhell, men det ene øyeblikket som er farlig. Pernilledutten er faglig helt klinkeklar på at en sikker trafikant er en aktiv trafikant. Derimot kan det være utfordrende for en påhengende syklist å henge på en slik aktiv syklist som aktiv finner sine spontane smutthull i tett trafikk. Hendig på alle måter derfor at duttens wunderbare kone er tøffere og kjappere enn de fleste på spontan trafikktilpasset sykling, og selv oppfatter farene i bakvannet bak dutten. Dutten har på sin side problemstillinger knyttet til nakkestilling og bakoversyn. Og dette kan fra hver deltaker både oppkalle grynt og sukk, og da er det som kjent viktig å være seg selv var. Eller som vi altså flere ganger fornuftig valgte å ta bane gjennom storbyene. Men farene oppstår også plutselig på flat mark, når marken ikke lenger er flat, og da er det hjelperytters ansvar å melde fra. Dutten sa stort sett fra, men av og til vel sent, og den ene gangen ble det så sent at sykkel og kone smalt i fransk veimateriale. Heldigvis bare med blåmerker for den skjønne konen, og ikke verre enn at en ganske nærværende sykkelmekaniker kunne fikse giret. Sikkerhetsmessig er PROG enig om at SYTU holder til 3-4, men PROG er fortsatt ikke helt omforent i fargebruken.

Helsemessig gikk PROG godt inn i SYTU, og helsemessig kom PROG godt ut av SYTU. Om vi har blitt sprekere har vi ikke testet. Derimot fikk vi bekreftet at vekta holdt seg, og ved selvsyn har mageflesket merkelig nok holdt stand. Småvondtene kommer og går, slik de alltid gjør om en er i aktivitet. Den åpenbare helsegevinsten følger som den gode ferieopplevelsen, av det deilige flytfølelelsen og dette meningsfulle i å skulle sykle seg fram til dagens og reisens mål, og gjennomføre den daglige KMSSDSS. Selv om det av og til er livsfarlig, som livet selv, kan vi derfor fastslå at SYTU var toppferie, og at SYTU2 gjerne må bli en realitet, om enn med enda færre motorveier og bygater.

Men nå har vi jo ikke enda startet med de altoppslukende naturopplevelse utover kone, som dutten når han har tid til overs elsker å sette pris på. Storkene, hegrene, svalene, svanene, sangfuglene, og alle rovfuglene, bisam, rådyr, sirkusdyr, og ikke minst alle de deilig livsnytende franske og tyske kjøttfeene, som drøvet i avbalansert fellesskap. Og elvene, skogene, åkrene, frukthagene, vingårdene, broene og byene.

Hasta la vista baby!

EVA-SYTU 3.3 - Prosjektarbeidsutføring

Som allerede nevnt flere ganger rakk PROG reisemålet innenfor normtiden. På overordnet nivå er derfor prosjektgjennomføringen midt i prikk. I et prosjekt av et slikt omfang, vil det selvsagt under det overordnete nivå være lag på lag med gleder og skuffelser. Gledene kommer vi tilbake til i neste kapittel. Det virker også mer konstruktivt å dvele ved utfordringene, enn den deilige flyten, som vi allerede har omtalt som det aller beste ved hele SYTU. Derfor:

For enhver profesjonell PROG er det viktig å identifisere sine motarbeidere i aller videste forstand. Det er ikke bare de åpenbare nærgående bilister eller meningsløst vissvassende fotgjengere, men i aller høyeste grad også andre levende vesener som trerøtter, insektsvermer og ustyrlige hunder og døde ting som trafikklys, dippedutter og ikke minst veidekker. Skjønt døde er det ikke alltid lett å tro de er. 

For pernilledutten, som i seg selv har egenkonkludert å inneha enkelte trekk som ellers kunne tenkes å tillegges innenfor definisjonen gammel grinebiter, kan enhver nær tilstedeværelse i tilknytning til syklingen, kunne bli oppfattet som motarbeiding. Dette har grunnlag i at dutten i all enkelhet og all rettferdighet, kun har til hensikt å oppnå en hensiktsmessig framdrift i sin sykling. Hvor vanskelig er det for andre vesener og ting å oppfatte og respektere det? Utrolig vanskelig er det, og det gir et vedvarende grunnlag for et uønsket høyt irritasjonsnivå. Det skal innrømmes at også kone ser rettferdigheten i å ville oppnå en hensiktsmessig framdrift i syklingen, og at PROG derfor langt på vei har vært samstemt om de løpende trafikkbildebetraktningene. 

Pernilledutten sjangler målbevist avgårde med bagasjen på umerket løype,

mens kone smiler åpenbart støttende og vakkert samtykkende, med, som enhver kan se, en smart liten lykt på hjelmen.

Når motarbeiderne er tilkjennegitt, har det vært viktig for PROG å omgå eller takle disse på en konstruktiv måte. Kone har fornuftig nok montert en ringeklokke på sin sykkel, men den har i overraskende liten grad, hatt særlig virkning overfor vissvassende fotgjengere og sosesyklister i vår vei. Pernilledutten hadde innledningsvis lesebrillene i lommen på sin sykkeltrøye, noe som i seg er en oppvekker av nedkvikkende art, for bedre å kunne tyde dippeduttens rutevalg i motlys på fettet og liten skjerm.  

Men vi har kommet oss frem, det har bare tatt litt mer tid. Og det er da først og fremst gjennom lavere fart og økt tidsbruk vi har taklet våre motarbeidere, enten det er elleville, digitale rutevalgsforslag, motvinden, asfaltopprørske trerøtter eller latterlig, kronglete sykkelveifortauslapskaus i byene. 

Det er kun når motarbeiderne opptrer i form av motorveilikhet og tett biltrafikk at motarbeidingen tvert i mot skaper økt sykkelfart. Det er liksom noe helt unaturlig å sykle i kosetempo bortover på en smal asfaltstripe ved siden av biler i 120. Det er også logisk både i forhold til lettrullende, friksjonssvak asfalt og dragsugseffekten av de forbipasserende trailere. Så der har faktisk motarbeiderne bidratt aktivt til økt fremdrift, men selvsagt på bekostning av økt slitasje på PROG. 

Heldig derfor at det aller meste av SYTU foregikk på sykkelveier og småveier som i all hovedsak hadde med sykkelhjulvennlig dekke, og var fri for annen trafikk. Trafikk fungerer, som vel også tidligere sagt, best uten andre. Og det tror jeg vi alle kan ha noe lære av.  

EVA-SYTU 3.2 - Prosjektdeltakere

Ettersom SYTU ble gjennomført og godt innenfor tidsnormen, er det ingen tvil om at PROG rent faglig var fullt ut kapable til å innfri mandatet. PROG er derfor veldig, veldig glad for å kunne tilkjennegi at begge deltakere hver for seg og sammen, gir seg og hverandre de beste skår i den konkluderende formålsmessige målparametringen.  Dette er åpenbart fordelaktig både i og utenfor SYTU, ettersom begge er gift med hverandre.

Med innspill fra tre dippedutter, flere programvarer, kone og en pernilledutt, har det underveis i prosjektgjennomføringen vært utallige hendelser med høy stemningsbrytende risiko. Fordelaktig er det da at syklingen foregår i sanntid med motorførende medtrafikanter, motvind og dyrelåter, slik at usensurert, spontanvokabular gnikking, forblir uoverhørt i sykkelrekken spesielt ved sprekkdannelser, som i seg selv er en løpende risiko ved veivalgsindiserte fremdriftsavbrudd.

Mye i spill når 6 mil blir 19 mil med dippeduttens gode hjelp

Det betyr likevel ikke at enkelte grynt ikke har blitt overhørt på tvers av PROG. Men da er det, som også tidligere anført, av gruppefunksjonalitetshensyn svært nyttig å ha en eller flere dippedutter å skylde på. Grynting kan da lett gis en avpersonifisert henledning i retning av en felles trøbbelmaker. I stedet for å skape noe som kunne skapt grunnlag for en grupperelasjonsmessig krisesituasjon, skaper da gryntingen økt internt samhold og styrket samarbeidsinnsats for å oppnå det endelige reisemål for SYTU. Det samme gjelder selvsagt også tilsvarende reaksjon overfor ineffektiv og uhensiktsmessig atferd av medtrafikanter utenfor PROG.

Men det er ikke til å unngå at en lang feriedag på sykkel kan avføde enkelte sukk. Og dette er i prosjektarbeidets navn langt mer alvorlig enn den omtalte gryntingen. Det er for det første avgjørende viktig at den ikke-sukkende prosjektdeltaker ikke starter en sukkekonkurranse, eller en sukkediskurs, ei heller grynter. Sukk må til en hver tid i en funksjonell prosjektgruppe alltid møtes med sympati, medfølelse og forståelse. Det er først etter at en tilstrekkelig sukkmetningskapasitet er oppfattet etablert innad i gruppen, at det eventuelt vil være aktuelt og relevant og innlede en tiltaksorientert dialog om årsakskompleks. Dette vil kunne ta noe tid, og det er da viktig å ha en tilstrekkelig sukkakseptmessig tålmodighet i en tidlig fase.

Samtidig er det også avgjørende for enhver prosjektdeltaker å forstå hvordan sukking kan avstedkomme misforståelser knyttet til oppfatning av bebreidelser, klaging og utdeling av skyld. Utdeling av skyld er innad i enhver PROG svært risikobasert. Kan du skylde på eksterne, i dette tilfelle som dippedutt eller bilist, er det greit. Kan du skylde på deg selv, kan det også være greit, men skal du skylde på en annen prosjektarbeider bør det alltid skje etter grundig forarbeid og i tråd med den andres egenkonklusjon. I tråd med EVA-SYTUs sirkelbaserte deltakerdialog må det konkluderes med at deltakerne som inputmål skal målparametres til 5 og at gruppens grynt- og sukkekompetanse har vært tilstrekkelig. Det kan også tillegges at SYTU har bidratt til at pernilledutten på sirkelbasert måte påberoper seg egenerkjent økt grynt- og sukkerelatert konfliktreduserende kompetanse.

Slik sett har SYTU hatt en svært viktig effektmåloppnåelse helt i tråd med bloggens hovedformål, i hvert fall mulighetsmessig basert på en foreløpig sirkelbasert egenevaluering.

Og det håper vi alle at pernilledutten kan ha mye å lære av.

From kone med fromme ønsker om fred for seg og alle andre

EVA-SYTU del 3 - utstyrstingpakkemønstring

Prosjektgruppen (PROG) som vi har fått etablert skal gjennomføre en egenevaluering av prosjekt Sykkeltur (EVA-SYTU), består, som vel nå også velkjent, av deltaker 1 (PROGds 1) som er kone og deltaker 2 (PROGds 2) som er pernilledutten. PROG innser som sagt at det ikke er mulig å lure seg unna en tilpasset generell, mål for sykkeltur, tematisk-matrise (tilpasset GMST-matrise). Det er derfor etablert et fullt ut temamessig emneinndelt, måleparametrisk matrisefokus innad i gruppen.

EVA-SYTU 3.1 Utstyrspakke - SYTU (UT-SYTU)
Av åpenbare årsaker har PROG hatt to prioriterte fokusområder: Sykler og bagasje.  Slik PROG oppfatter oppgaven er dette avgjørende input hvor relatert mål både må forstås kvalitativt til utstyrets kvalitet og resultatmessig i forhold til den effekt utstyret har hatt, innenfor prosjektrammen, på både prosjektets resultater og mulige effekter. Som allerede omtalt skårer både de nyinnkjøpte syklene og bagasjeutstyret godt både kvalitativt, resultat- og effektmålmessig. Først av alt og med all mulig takknemlig skryt av våre gode hjelpere hos Bull Ski og Kajakk. Uten syklene og bagasjen ville det verken blitt noe SYTU eller noen god SYTU. Specialized Diverge Comp - som skapt for langturer på gode og dårlige veier!! Og Thule Pack'n Pedal bagasjebrett og to sidevesker, og en Timbuk2 setepinneveske. En stor 5'er og ganske sikkert grønn eller blå.

Lykkelige sykler på tur i påvente under tissepause med strekk

I tillegg til disse to prioriterte fokusområdene, har PROG også hatt ytterlige to prioriterte fokusområder for UT-SYTU.

For særlig viktig prioritert utstyrsdel, som alle syklister vil anerkjenne, dekk Specialized Roubaix Pro og ditto slanger Road 700 Airlock med guffe. Med til sammen over 4000 km er det nesten umulig å forstå hvordan vi har kommet unna med en punktering og et slangeskift. Det holder til langt over GMST-skalaens diger 5 (blå eller grønn) og skyldes, i selvskryt, ikke kun kone og dutts elegante sykkelføringsegenskaper i lende med glasskår, metallbiter, skarpe stener og harde asfaltkanter.

Dertil, selvsagt også med avgjørende viktig prioritet, innholdet i bagasjen. To sett sykkelantrekk kort, en shorts og en langbukse, to stykk truser, tre par sokker, en langermet genser/jakke og en tynn sykkeljakke, badetøy og ekstremlette fiberhåndklær, sykkelbriller, hjelm, tannbørste, Suunto og to drikkeflasker per deltaker, en kjole, tannkrem, solkrem, barberutstyr, lesebriller, en bunke ladere, to mobiler, en Kindle, en Surface, vaskepulver, tanntråd, ekstra dekk, slanger, multiverktøy, pumpe, omformer til bilventilpumpe, pluss diverse energi i pakke og pose (bl.a. fra husets, olympisk erfarne og godt fungerende svigersønnsemne). Nesten alt medbrakt ble brukt, og kun tynne løse ermer til kone og en deodorant, som ble glemt, ble kjøpt inn som nødvendig tillegg. Bagasjeinnhold får åpenbart 5.

I tillegg til disse fire særskilt prioriterte fokusområdene hadde PROG også et prioritert fokusområde på ruteveivalgsrelatert hjelpemiddelutstyr. PROG valgte dels å planlegge, som allerede er gitt en 5'er, og dels innkjøp av en GPS-dippedutt fra Garmin. Av beste tilgjengelige sort, på normert måte, og som ellers, innenfor ikke fastsatt økonomisk ramme. Dippedutten har som tidligere omtalt fungert, og dels gjort sykkelturen mulig, og samtidig nesten umulig. De indre motsetningene i dippeduttens rutevalgsberegninger skapte spenninger i turopplevelsen, men samtidig også en felles trøbbelmaker for deltakerne i PROG, og dermed også en viktig tensjonsutløser og gruppefunksjonalitetsfasilitator.

Slik sett kan dippedutten målparametres kvalitativt og resultatmålmessig over hele skalaen i GMST-matrisen. Det samme kan, på samme måte, Googlemaps på mobilene, som også var og ikke var på vår eller andres side. Booking.com fungerte på sin side superenkelt for å spontanvelge og finne nattens losji.

Selvom reisemålet hytten i Gran Alacant var gitt i mandatet legger PROG til grunn at reisemålet i denne sammenheng også kan fungere som resultatmål. Resultatmålet ble nådd, ikke minst som følge av det gode utstyret. De effektmålmessige effektene av å nå målet utkommer målfaglig ut fra effekter avledet under prosjektgjennomføring og eventuelle resultatmåloppnåelser ikke minst basert på input og prosess. Som funksjonelt fungerende utstyr, har utstyret slik sett bidratt til eventuelle effektmål.

PROG finner det særlig nyttig at eventuelle resultatmål og effektmål utover reisemålet ikke er anvist i verken STYG's prosjektmandat eller STLG's beslutning om EVA-SYTU. PROG vil derfor definere mål løpende underveis i EVA-SYTU. Og det tror jeg vi alle kan ha noe å lære av.

STLG forkaster SYTU-rapport!

Etter et hasteinnkalt møte i strategi- og ledelsesgruppen (STLG) ble det under en uvanlig opprørt stemning, klinkende krystallklart avklart, at den foreslåtte sluttrapporten fra prosjektgruppen (PROG) ikke under noen omstendighet kunne godkjennes. Hvor langt ned i det uprofesjonelle, ledlysfrie mørke er det mulig å falle, nærmest ropte lederen i STLG, mens medlemmene forøvrig istemte i full enighet, men til referatet, i en profesjonell og saklig tone. Hvilken flerfunksjonell nytte har vi av en slik omtrentlighetsprosa, som verken avklarer målparametre for være seg effektmål, resultatmål, prosessmål eller inputmål, i eller utenfor temamessig emneinndeling. Uten den etterspurte tilpassete GMST-matrisen vil det være fullstendig umulig for organisasjonen og etablere og målbære de målbare nytteeffektene av det erfaringsbyggende prosjektarbeidet som åpenbart ligger internert i SYTU.

Syklene kommer i sommer, men ei nei når Rhinen flommer

(Typisk illustrasjonsfoto med uavklart målbarhetsmening fra underlagskladd)

STLG fant seg ultimatisk, og sterkt beklagelig, i den situasjon at PROG nødvendigvis måtte ilegges et enda tydeligere evalueringsmandat, selv om STLG ikke hadde noen forståelse for at beslutningen om EVAMET forslag 2 basert på en helhetlig og sirkelbasert deltakerdialog fokusert på målparametring av de ulike prosjektmålene ikke var tydelig nok. Medlemmene av STLG, som også av fullt ut hensiktsmessige effektivitetsårsaker også utgjør styringsgruppen (STYG) etterspurte hvorfor ikke arbeidsgruppen (ARG) hadde tatt tak i dette før rapporten ble gjort kjent for STLG. Av uavklart, men trolig hensiktsmessige effektivitetshensyn, hadde det ikke blitt etablert en ARG for prosjektet Sykkeltur (SYTU). STLG mente dette fortsatt heller ikke burde være nødvendig all den tid PROG, ut fra tilgjengelige opplysninger, skulle være i stand til å utføre prosjekt- og evalueringsarbeidet uten ytterligere bistand utover den nødvendige styring og kontroll fra STYG og STLG. STLG fant derfor at STYG ikke på noen som helst måte kunne klandres for at ARG ikke ble etablert, og at eventuell klandreverdighet måtte tillegges PROG for ikke selv å ha fått etablert en ARG utfra en egenvurdering av mangelfull egenkompetanse.

Uten tid til videre organisasjonsmessige utviklingsprosesser, fant STLG det, som sagt, nødvendig å klargjøre prosjektmålene som skulle måleparametres i egenevalueringen av prosjektet Sykkeltur (EVA-SYTU). STLG besluttet derfor følgende instruks til PROG:
Prosjektmål til måleparametring må deles inn temamessig etter emne, og prosjektmål innenfor de temamessige emnene etter effekt- og resultatmål, og eventuelt input- og prosessmål.
Temamessig skal EVA-SYTU fokusere på følgende emner (i tillegg til mandat, idé og planfase som allerede er egenevaluert på normert måte):

1. Prosjektutstyr og hjelpemidler
2. Prosjektdeltakere - herunder kompetanse
3. Prosjektarbeidsutføring
4. HMS
5. Nytte-kostnadsevaluering

STLG understrekte viktigheten av at PROG nå uttrykkelig definerer og analyserer de målbare måloppnåelsene parametrert adskilt og i sammenheng som effekt- og resultatmål. STLG la videre til grunn at det tillå PROG å ha den nødvendige kompetanse og de nødvendige ressurser for å ferdigstille EVA-SYTU under de nå nærmere klargjorte betingelser.

PROG har nødvendigvis tatt STLGs beslutning til etterretning og har gjenoppstartet arbeidet med den helhetlige, sirkelbaserte deltakerdialogen. Ettersom det fortsatt ikke er svært lang tid siden, og PROG fortsatt har bilder og beskrivelser fra SYTU tilgjengelig, og begge deltakere fortsatt er tilstede, er det etter PROGs egenvurdering, fortsatt et mulighetsgrunnlag for at STLGs beslutning skal kunne etterfølges og den etterspurte, tilpassete GMST-matrisen produseres. 

Når grøten er borte

Når grøten er borte, er skålen igjen. Og skålen er jo ofte mer verd. Som kone sier, etter at pernilledutten nå har gravd seg ned i noe aldeles fullstendig sludrete vås i noen dyrebare ferietimer.

Hensikten med den avsluttende reiseteksten er enkelt sagt å skrive noen korte oppsummerende erfaringer til nytte og glede for oss og andre interesserte, sier kone. Og pernilledutten er umiddelbart enig i det.

Det synes høvelig å starte med rutevalget. Reisemålet var som sagt gitt, og utgangspunktet med ferge til Kiel avklart og god. Med hjelp av den mye omtalte dippedutten kom vi oss også etterhvert slyngende nedover kartet gjennom det tyske bygdelandskapet. Ikke alltid besynderlig effektivt, men behagelig, trivelig og vakkert. Tyske elveleiebaserte sykkelruter hadde vi lest oss optimistiske på. Og det var de, om vi nå fant de. Oftere fant vi derimot småveier og sykkelveier langs bilveiene gjennom åkrene, og det fungerte som bare det, så lenge trerøttene holdt seg asfaltsprekkeferdige unna.

Når vi skulle starte vårt franske eventyr kunne vi raskt nyte det vidunderlige sykkellivet på sykkelveier langs både elver og tilliggende kanaler. Det var først når vi i større og større grad var nødt til å sykle på bilveier, at det franske eventyr falt noe mer sammen. Om de tyske bilister var nysgjerrige og nærgående, var de franske ulidelig innpåslitne. Uansett størrelse og fart på kjøretøy og type vei. 

Når vi så kom til Spania, fant vi færre sykkelveier, men nesten alltid en veiskulder å sykle på. Og enda viktigere, de mest sykkelvennlige bilister i små og store kjøretøy som vel trolig finnes. Men det er nå likevel noe mindre ferienytelsesaktig ved å sykle mil etter mil i tett trafikk, så etter å ha syklet inn til Barcelona sentrum var det et åpenbart riktig valg å ta tog til Alicante og så sykle ut til Gran Alacant, som, tidligere beskrevet, stedvis er en stor nok sykkeltrafikkfaglig utfordring i seg selv.

Mye vakker natur og mange fine små og store byer og elver og broer og sluser krysset vi på vår vei, uten at vi nå uten videre kan ramse de opp, tilsynelatende livsglad kjøttfe, mowgliskoger uten farer, ekte storker, bisam, lykkelige småfugler og hørselsfiendtlige sikader. Og svaner og hegrer. 

Feriekvalitetsmessig er det nærmest fraværet av alle de utslitende hverdagslivsvalgene som fungerer aller best med sykkelferie. Det er ikke tvil om hva dagen skal brukes til, hverken i dag, i morgen eller i overmorgen. Og det er vidunderlig deilig feriekvalitetsmessig. Kanskje også uansett. 

Det nest beste er å sykle nesten helt uten andre forstyrrende trafikanter. For det er jo som kjent så mye lettere å være trafikant, når ingen andre er i veien. 

Det mest irriterende er åpenbart bilister som verken har en cm eller et sekund å avse i sin ellevill jakt på et eller annet forhåpentlig livsviktig. 

Det nest mest irriterende er like åpenbart at fraværet av lokalkunnskap, godt gjemt skilting og og fraværet av dippeduttlogikk, medfører et forglemmelig høyt antall lokalisasjons- og videre ruteveivalgstopp, returer og omreturer. 

Det tredje mest irriterende er alle de småvondtene som dukker opp her og der etter en lang dag på sykkel.

Og det bringer oss inn på det kanskje aller beste med dette. Det er verken alle småvondtene, ruteveivalgstoppene, bilistpøblene, eller for den saks skyld de enkelte småbyidyllene og livsviktige måltidene som trivelig og behagelig ligger og skvulper i erindringen. Det er selve flyten av å være og å være på vei som er så herlig. Og som vi allerede savner. Så som kone sier, når grøten er borte er skålen igjen. Og det tror vi alle kan ha noe å lære av. 

 

EVA-SYTU del 2: Videre om idéunnfangelse og planfase

Etter helgens diskurser om EVAMET, målparametring og matrisevalg har deltakerne i prosjektgruppen (PROG) og egenevalueringen av prosjektet Sykkeltur (EVA-SYTU), kommet godt i gang og rekapituleringen av idéfasen er som kjent igangstartet.

Som blomstene, bladene og sommerfuglene våkner til med solens styrke og tilstedeværelse, våknet også ideen om SYTU opp fra vinterens erindringsdempende mørke. Men slik ideen om blomstene, bladene og sommerfuglene har overvintret og blir gjenopplivet i all sin virkelighet og prakt, var jo nettopp ideen om SYTU ingen realitet som skulle gjenopplives, men derimot en erfaringsbasert forkastet idé. Likevel som morgenhåpet, våknet ideen til live med solens lyst og kones, og dermed også pernilleduttens, ferieprosjektambisjonsbehov, oppsparte feriedager og sykkeloptimisme.

Illustrasjonsfoto fra TESY

Bortglemte var vondter og motorveier, og prosjektgruppen (PROG) fikk etablert sitt planoppdrag gjennom et nokså åpent, men klart målorientert prosjektmandat besluttet via håndsopprekning i styringsgruppen (STYG). Mandatet var ganske enkelt å sykle fra Oslo til hytten i Gran Alacant utenfor Alicante i Spania. Det fremgikk ikke av mandatet om det utelukkende var mulig å fremkomme med sykkel, eller om det også var mulig å ta med sykkelen på andre framkomstmiddel. I iveren over å fatte beslutningen, ble det heller ikke gitt klare økonomiske rammer for prosjektet. Tidsmessig ble det anslått en prosjektperiode inntil fem uker, men med normtid tre til fire uker.

Ettersom det virker betimelig på dette trinnet i EVA-SYTU, vil deltakerne i egenevalueringen (EVA-SYTUds) målparametre mandatet. Nå kan også PROG med en gang erkjenne, at det synes meningsløst å fortsette med å skille mellom PROG og EVA-SYTUds ettersom ds utgjør ds i begge tilfelle, og det nettopp i egenevalueringens form ligger at inhabiliteten i PROG sin egenevaluering er irrelevant. Derfor vil PROG, i det videre arbeidet med EVA-SYTU, referere til seg som PROG og ikke til EVA-SYTUds, selv om det åpenbart, formelt vil være mer korrekt i praksis om ikke praktisk. I hvert fall inntil videre.

PROG har kommet fram til å bruke tallbasert måleparametring fra 1 til 5 i farger og mulig med størrelsesrelativitet. Dette vil fremkomme av den endelig tilpassete GMST-matrisen.

PROG mener mandatet står til 4, det vil si mer enn bra, men ikke svært meget eller særdeles bra. Veldig bra med et klart mål i form av reisemålet Gran Alacant. STYG har ikke gitt noen klar anvisning om innholdsmessige forholdet mellom effektmål og resultatmål under prosjektmålene for SYTU, uten at PROG er kjent med årsakene til dette, og reisemålet kan, ifølge PROG, slik sett både fungere som et effektmål av og et resultatmål for syklingen. De uavklarte økonomiske rammene har gitt gode inputmål i form av et uavgrenset rammefortolkning som bl.a. ga grunnlag for et godt og høyt utstyrsnivå i form av nye sykler, bagasjebrett, vesker og dippedutt. Syklene Specialized Diverge og bagasjeutstyret fra Thule ble innkjøpt etter strålende bistand fra de flinke folkene i Bull S&K. Dippedutten ble opprømt innkjøpt via norskklingende, utenlandsk nettbutikk, som underkommuniserte påfølgende avgiftspålegging. Ellers hadde vi en Timbuk2 bag fra TESY, som vi derfor visste fungerte utmerket. Derimot har de løpende overlevelsesutgifter underveis i SYTU vært underkommunisert i initieringsfasen. Omtrent som blomstene, bladene og sommerfuglene blir borte med vinteren. PROG har ikke full innsikt i forbruksomfanget på det nåværende stadium, men PROG legger til grunn at det kan foreløpig tilsidesettes. Åpenheten i rutevalg mener PROG står til 5 og i tråd med digitalitetens fleksibilitetsmuligheter. PROG anerkjenner likevel at dette i all hovedsak innebærer at mandatsmåleparametringen blir 4 og trolig en ganske stor blå eller grønn.

Åpenheten i prosjektmandatets målidentifisering ga potensielt stor plangrunnlagsmessig målutfordring. Dette la grunnlag for en delvis effektiv arbeidsdeling innad i PROG. Den andre deltakeren i PROG (PROGds 2) har i løpet av månedene i forkant av SYTU brukt mye tid både på planlegging av turutstyrsmønstring og alternative ruteveivalgvelgingsmuligheter. PROGds 2 har også vært opptatt av fysisk forberedelsesarbeid i forkant av SYTU, men fysisk form skulle, ifølge PROGds 1, nettopp logisk og naturlig nok være et åpenbart resultatmål for SYTU. Forberedende sykkeløkter utover det normale ble derfor ikke nedlagt. PROGds 1 har samtidig lagt inn Kielferge, og raskt støttet opp om de gode råd fra eksterne og i det videre latt PROGds 2 drive sitt planarbeid med ruteveivelging og identifisering av digitale program- og maskinvaremessige rutevalghjelpemidler.

I utgangspunktet avgjørende viktig alt dette, men i ettertid selvsagt mye unødvendig fokusspredning både ruteveivalg- og utstyrsmessig. Det er åpenbart innlysende, men kone er PROGds 1 og påfølgende PROGds 2 er pernilledutten. Det er en mulig kjønnsmessig sammenheng i fokusspredningen. Ifølge PROGds 1 står planfasen til 5, mens PROGds 2 mener den kanskje heller ligger mellom 3 og 4, ettersom det ble lagt såpass mange mindre effektmålbare timer i planarbeidet. Men som PROGds 1 sier, så er det jo også slik utstyrs- og veivalgvelging PROGds 2 liker å stulle med, når han har tid til slikt. Og sant nok. Det er da mye bedre å legge inn økt innsikt og kompetanse i valgvelging som et resultatmål knyttet til SYTU, enn å syte over forgangen tid, som kone sier. Og det kan både pernilledutten og andre ha noe å lære av.

Planfasen får derfor en stor 5, også blå eller grønn, i hvert fall nå i ettertid.

EVA-SYTU del 1

Etter at kone og pernilledutten hadde identifisert en matrise, gikk deltakerne i prosjektgruppen (PROG) i gang med å identifisere de initierende fasene i hovedprosjektet Sykkeltur (SYTU). Skjønt hovedprosjekt. Deltakerne i PROG (PROGds) og dermed også de selvsamme deltakerne i egenevalueringen (EVA-SYTUds), var ikke klar over at det var noen delprosjekt knyttet til prosjektet, i hvert fall ikke foreløpig.

Ideen om å gjennomføre SYTU ble, ifølge PROGds, unnfanget (om det i det hele tatt er et egnet begrep i denne sammenhengen) omtrent for ett år og fem måneder siden, eller i hvert fall ikke mye mer enn tre år siden. EVA-SYTUds skal utføre sitt arbeide etter en åpen, holistisk og sirkelbasert deltakerdialog. Da er det, ifølge PROGds, til saken, viktig å legge merke til at ideen forsåvidt ikke kom fra deltakerne i PROG selv. Heller ikke fra deltakerne i styringsgruppen (STYG) eller arbeidsgruppen (ARG). Nå er det kanskje riktig å melde inn at det, ifølge PROGds, ikke ble satt opp en ARG. PROG kjenner ikke til årsaken til dette, og kan derfor ikke melde inn videre relevant informasjon i forbindelse med EVA-SYTU. 

Ideen om å gjennomføre SYTU kom initielt fra to eksterne, potensielle deltakere, som nå i praksis har utgjort en fungerende, men ikke formelt etablert, referansegruppe (REFG). Hvorfra REFG fikk sin idé, er for PROG ikke avklart, men REFG har stor interesse for prosjektformen Sykkeltur (PROSYTU) i seg selv, og så vidt PROGds bekjent, også rent faktisk koplet PROSYTU til en ikke tidligere gjennomført bryllupsreise (BRYR). Ingen av PROGds har videre kompetanse eller kapasitet til å gå nærmere inn i sammenhengen mellom utsatt BRYR og unnfangelsen av PROSYTU. Derimot mente PROG at prosjektformen var genial på det tidspunkt den ble beskrevet av REFG, og  også såpass mye slik at PROG godt kunne delta på den utsatte BRYR. Nå viste det seg i praksis at det av tidsmessige årsaker ikke var mulig å gjennomføre en felles PROSYTU tilkoplet én utsatt BRYR. PROG har forøvrig gjennomført sin BRYR, uten at denne har vært gjenstand for en i denne sammenheng, her kun omtalt i kortform, EVA-BRYR. 

Ettersom den fungerende, men ikke formelt etablerte, REFG nå har blitt brakt inn i EVA-SYTU, er det viktig å, med en gang, indikere sammenhengen mellom REFGds initiativ, planlegging og gjennomføring og den tillike initiering, planlegging og gjennomføring av SYTU som god. Ifølge PROGds, avgjørende god for kvaliteten i SYTU. Nå mener en av EVA-SYTUds at det også kan være i tråd med den sirkelbasert deltakerdialogen og gå videre inn i emnet kvalitet, men det har blitt sterkt avslått av den andre EVA-SYTUds. Heldigvis kan vi vel nå si. EVA-SYTUds har ikke kommet frem til om prosjektinitiering og den fungerende, men ikke formelt etablerte REFG skal måleparametres med farge-, tall- eller bokstavkoder. Det pågår også en diskusjon om nivåskiller skal fremstilles gjennom størrelsesrelevanser. Hvorav bedre vil si større, men hvorav også verre kan bety større. EVA-SYTUds har derfor kommet frem til at størrelse, dersom det skal brukes, eventuelt må være ett element i tillegg til annen parametring. 

I tråd med EVAMET forslag 2 og insisteringen fra strategi- og ledelsesgruppen (STLG) om å skille mellom måleparametrene for de ulike typene prosjektmål, er det nå viktig å fortsette arbeidet med å etablere innholdet til en tilpasset generelle mål for sykkeltur-matrise (tilpasset GMST-matrise). EVA-SYTUds har som kjent identifisert en matrise, men det er foreløpig ikke endelig avklart om det vil bli den endelige. GMST-matrisen kan åpenbart ha ulike typer grafisk form og nomenklatur, og særlig i tilfeller hvor matrisen også er tilpasset. Det andre av medlemmene i EVA-SYTU (EVA-SYTUds 2) har på eget initiativ identifisert flere andre mulige former.

Dette er, ifølge EVA-SYTUds 1, helt irrelevant og kun tilfeldig basert på umiddelbar selopplevelse og feilassosiering, og dermed en dissosiativ feilkopling som kun virker hemmende og dekonstruktiv på den nødvendige videre tematiske gjennomgangen i EVA-SYTU. Dette uansett om STLG legger til grunn en aldri så sirkelbasert deltakerdialog. Det vesentlige nå er å identifisere temaemnene og de ulike måleparameterne knyttet til de forskjellige prosjektmålene for de ulike temaene. Altså delmålene, foreslår nettopp EVA-SYTUds 2. Det er foreløpig verken relevant eller avklart, fastslår EVA-SYTUds 1 og foreslår videre et strammere fokusvilkår for det videre arbeidet med EVA-SYTU. 

Temamessig er, som allerede etablert, første emne initiering, og etter at samarbeidet om PROSYTU inkludert BRYR, ikke var mulig å gjennomføre, måtte PROG gå videre i egeninitieringen. Ettersom ideen om PROSYTU virket genial var PROG innstilt på å gjennomføre en testsykkeltur (TESY). Det er nå selvsagt nødvendig å bekjenne at dette også var helt i tråd med prosjektmandatet besluttet av STYG. PROG kjenner ikke så godt til innholdet i arbeidet i STYG, men mandatet var klinkende klart på dette punkt: Uten en TESY blir det ingen SYTU. Til mandatet fulgte selvsagt også tidsmessige, økonomiske og øvrige praktiske rammevilkår. PROG er innstilt på å målparametre  rammeverket for SYTU nå, men det er ifølge EVA-SYTU ikke inkonsistent med valget av EVAMET. 

TESY ble gjennomført for om lag et år siden. PROG hadde som mål å sykle fra Gran Alacant til Fuengirola. En tur på om lag 550 km avhengig av rutevalg. Mesteparten av de 550 km ble gjennomført på sykkel, og PROG fastlo at det både var hyggelig og gjennomførbart. Men PROG var også klar på at kortere dagsturer på småveiene i fjell og daler innenfor Alicante var langt å foretrekke rent sykkel- og feriefaglig. En kort tid umiddelbart etter TESY var derfor PROG innstilt på å avbryte prosjektet SYTU. Men den innsikten forsvant ettersom høst ble vinter, slik også blomstene, bladene og sommerfuglene gjør. Og inntil videre fremdrift i EVA-SYTU, tror jeg vi alle kan ha noe å lære av det.  

Oppstart EVA-SYTU i tråd med STLGs beslutning om EVAMET 2 og tilpasset GMST-matrise

Etter sitt tredje møte fant strategi- og ledelsesgruppen (STLG) ut at det innad i gruppen var prinsipielt ulike syn på hensiktsmessigheten av å knytte den kronologiske tiltaksutføringen til fastsatte effektmål uten hensyntagen til de oppnådde resultatmålene under bruken av den valgte evalueringsmetoden (EVAMET). Etter en lengre og lite formålstjenlig diskusjon om sammenhengen mellom formålet for evalueringen av prosjektet Sykkeltur (SYTU) og en åpenbart misforstått bruk av en matrisebasert katalogisering av del- og hovedmål tilknyttet prosjektet Sykkeltur (SYTU), ble STLG av tidsmessige årsaker, likevel enige om å akseptere EVAMET forslag 2, men med en kompromissløsning basert på en helhetlig og målorientert, sirkelbasert, deltakerdialog. STLG ble videre enige om å fastholde fokus på hensiktsmessigheten av å skille mellom måleparametrene for de ulike typene prosjektmål i en tilpasset generell, mål for sykkeltur, tematisk-matrise (tilpasset GMST-matrise).

På grunn av SYTUs innhold og oppsetting besluttet STLG også at prosjektgruppens (PROG) deltakere skal utarbeide GMST-matrisen basert på en egenevaluering av SYTU (EVA-SYTU), men i nødvendig dialog med styringsgruppen (STYG), og eventuelt, hvis nødvendig, med innspill fra arbeidsgruppen (ARG).

I tråd med STLGs beslutning har kone og dutt 1 pliktoppfyllende igangsatt arbeidet med å utføre sin EVA-SYTU og utarbeide den tilpassete GMST-matrisen .

Foreløpig fremgår arbeidet i sirkelbasert dialog om prosessprosjekteringens innledende faser om mål- og problemidentifisering. En matrise er allerede identifisert. 

Eva rapp SYTU- forrapport versjon IIa

Alle gruppeprosjekt er ikke skikkelig avsluttet før deltakerne i prosjektgruppen (PROG), arbeidsgruppen (ARG) og styringsgruppen (STYG), brukere og eventuelt andre involverte har evaluert prosjektet fra problem- og målidentifiseringsfasen, mandatforankring, førprosjektering, organisasjonsformfastsetting, deltakerutnevning og gruppeetablering, via prosjektering, styring, gjennomføring og eventuell måloppnåelse frem til evaluering. 

Før evalueringen kan utføres, må forslag til valg av evalueringsmetode (EVAMET) legges fram for strategi- og ledelsesgruppen (STLG). På grunn av uforutsette omkringliggende hendelser har ikke STLG rukket å behandle EVAMET forslag 2. STLG kunne ikke aksepterer EVAMET forslag 1, ettersom det ikke var tilstrekkelig forankret i ARG og STYG. Arbeidet vil forsette gjennom helgen. 

Vi kan likevel lekke et foreløpig kart som skal ha vært utført i sammenheng med prosjektet Sykkeltur (SYTU).  

La gran final

Som sagt er banebasert transport brakt på banen som tema for de siste etappene, og etter grundige vurderinger og analyser kom vi fram til at bane er greit. Men sykkel på bane er ikke bare greit, og derfor måtte det bli regionale baneløsninger. Det var forsåvidt greit nok, når billettselgeren på stasjonen ble enig med seg selv og sine kolleger om at det jo kunne være et alternativ. Og etter en deilig frokost med både utsikt og glutenfritt,

trillet vi bort til stasjonen for å vente på toget.  

 Etter mye om og men kom toget til slutt, og vi kom oss til slutt fram til Alicante, uten mye stress. 

Derfra var det kun sykkelsjarmøretappen ut til Gran Alacant. Noe av denne etappen foregår i travel bygater og på en veldig smal firefeltsvei med stor trafikk og fart. Heldigvis var flertallet av bilistene ikke på veien akkurat når vi syklet denne gangen, og både kone og dutt kom helskinnet gjennom.

Etter en for oss sykkelvante, ble dette en bevegelsesfattig og trøttende dag, og de turarrangørsmessige evalueringskjemaene vil først bli utdelt og besvart i løpet av den kommende helgen. Den spontane oppfatning fra begge turdeltakere er likevel at - var det det, det var. Verken såre eller lemstre eller slitne eller sykkelleie. Og slik er det jo når man koser seg et par hundre mil på sykkelsetet gjennom flotte landskap, men altså, av ren latskap vil den grundigere oppsummeringen og evalueringen foreløpig måtte vente.

Good morning sunshine

Vi våkner til ny dag og nytt håp, men galskapens forrykte terror overblender alt. Livets motsetninger er både vanskelige og vakre, men alt vil terroren visne. Vår ferd går videre, men i dag tenker både kone og pernilledutt  på alle de som terroren har rammet. Sykle meg her og sykle meg der. Det hele blir meningsløst i det skrekkelige. Men kanskje nettopp likevel ikke.

und dann nehmen wir

Barcelona jetz kommen wir heute nach Sie. Og så vi gjorde.  Stadig vekk sjanglende i retning mot dagens mål. Faktisk en herlig start etter som vi snart var på en tidligere hovedvei, som ikke lenger var en hovedvei fordi hovedveien nå var den nye motorveien ved siden av, helt for oss selv.

Vanskelig å finne bedre føre for en syklist, og ikke noe pernilledutten har opplevd siden han heiet og heiet på Dag Otto i hans heroiske kamp om gullet i sykkel VM i 1993, da hele trafikkmaskinen i Bjørvika var stengt for alle bortsett fra de kjempende syklistene og denne ene sykkelpublikummer som brukte den gyldne anledningen til å heie og sykkelboltre seg  i den omtalte bilfrie trafikkmaskinen, ikke langt fra den ny asfalterte svingen i bunnen av Kongeveien, som viste seg å være utfallende for resultatlisten, mot den nye amerikanske sykkelridderen.  Som viste seg å ikke være det likevel, men som var tøffere og dyktigere enn noen i den nyasfalterte, og på grunn av regnet, såpeglatte svingen i bunnen av Kongens vei, og dermed vant VM til Dag Ottos og dutt 1's store skuffelse. Men tøffere og flinkere enn alle de andre var han, den nye sykkelridderen, men som det viste seg, som Lancelot bedro sin Konge med Dronningen selv, bedro sykkelridderen hele sykkelriket, såpeglatt eller ikke. Og slik går jo livet rundt og rundt som sykkelhjul.

Etter en stund i dette sykkelparadiset, var idyllen slutt, og vi skulle igjen dele vei med biler og trailere. Men her i Spania, i motsetning til i Frankrike, viser så godt som alle bilister, trailersjåfører og til og med bussjåfører, respekt og høflighet overfor syklister. Flere ganger ble vi rørt nesten til tårer, og i hvert fall til hjerteroten, av hvor lenge de kunne vente før de fant en sikker mulighet til å komme forbi. Og når de passerer er det alltid med god og trygg avstand. Det varmer og gleder et levende syklisthjerte. Likevel er det selvsagt slitsomt å tråkke avgårde med biltrafikken susende og ikke minst forbi alle av- og påkjøringsramper, når trafikken ellers følger fartsgrenser på 80-100. Men i dag, etter en periode med fullstendig motstridighet, valgte dippedutten (dutt 2) å lede oss inn på vennligere småveier og sykkelveier.

Slik kom vi oss faktisk helt inn til sentrum av Barcelona. Hvor et kryss ikke består av to veier, men av sikkert som oftest fire, fem, seks og gjerne med rundkjøringer og lysreguleringer på tvers og på kant, for rullende og gående. Et sykkelkrevende landskap med andre ord, og dutt 1 er lykkelig glad for at kone er en strålende tøff og solid syklist, som med eskalert risikonivå hev seg etter duttens trafikalt overraskende manøvre.

Slik at vi kunne feire dagens bragder med et rom med utsikt som det heter.

Og selv om utsikt umiddelbart ikke rimer på syklist har de det begge til felles at de gir en innsikt som en ellers ikke finner. Og det tror jeg vi alle kan ha noe å lære av.

Dessuten er utsikt en type severdighetsbeskuing som kone godt kan like.

A España

Le Grand jour da kone og pernilledutt syklet inn i Spania. En deilig opplevelse og en ubeskrivelig, hva føler du nå, slik alle vinnere har, følelse!!!

Og enda en gang med håpet om god karthjelp fra dippedutt 1 og 2, manipulerte vi oss fram mot grensen. Kluet i dag var å finne hovedveien hele veien til hovedmål og dagsmål. Dippedutt 1 prøvde å lure oss også i dag, men vi stoppet i tide, og fikk på erfaringsrik og irritasjonsbegrensende måte, lurt inn nye rutekartinstrukskartinnlastinger underveis. Overstyring av dippedutt med andre ord. Og overstyring var dagens tema de første 7 milene. Med i høy grad overdreven vind, blåst vekkimellom mellom fjell og hav, nord og sør, vest og øst, hårnålsvinger opp og ned, var det kun med musklenes makt og hjernes fryktforakt, at den vidunderlig vakre, skjønne og tøffe kone samt dutt 1, kom seg over og ned fjell og skar, småbyer, strandpromenader og gjennom hårnåler.

Og atter en og annen innpåsliten bilist. Som atter igjen stadig vekk viste seg å være av den franske sorten. Dutt 1 vil for alltid undres over hvordan disse vidunderlig, nærmest overdrevent, høflige personer kan bli slike uutholdelige, destruktive personer bak et ratt innenfor et skall av metall og glass. Dette, og det må sterkt understrekes, på tross av at vi, så langt det overhode er mulig, hele tiden holder oss på eller utenfor veibanens ytre, hvite strek, i vår lille rekke med eller uten strekk.

Det er påtagelig langt færre nærgående spanske bilister, og enda mer påtagelig, langt flere spanske bilister som venter på sikker forbikjøring og som gir god plass. På spanske veier er det også nesten alltid en god veiskulder å sykle på. Det er også veldig mye mer effektivt enn å sykle på kryss tvers av tyske kornåkre og beitemarker, eller langs franske elver og kanaler. Selv om det er fartsgrense 100 og en og annen trailer dundrer forbi, føles det rimelig sikkert. Men om det gir den gode ferieopplevelsen, hvis det skulle innebære nytelse og opplevelser utover å kjenne kroppens velfungerende kraft og framdrift, kan også vi undres over.

Det er derfor temamessig et tema å diskutere ulike former for banebasert transport, i kortere eller lengre versjoner ,for de aller siste etappene fram til hytten i Gran Alacant. Såpass kan vi nå akseptere når vi har nådd turens store mål - å sykle til Spania.

Dutt 1's store mål, i tråd med dutt 1's store og, for de fleste praktiske hensyn, altoppslukende interesse, er å opprettholde, det gode forholdet til min kone. Det opplever jeg at dutt 1 har klart, og da er et enda større mål med reisen oppnådd. For alle reiser handler selvsagt egentlig om indre reiser i form av at vi opplever reisene gjennom hva vi selv opplever at vi opplever av opplevelser, følelser og erfaringer, og disse opplevelser som vi selv opplever at vi opplever, er jo på mange måter som våre meninger og, som sagt, som baken, sjelden de samme for den ene som for den andre. Når dutt 1 da opplever at dutt 1 etter alle disse opplevelser fortsatt har en god tone med kone, er turen vidunderlig vellykket uten at alle de herkommende reisemil foregår med egen muskelkraft. Dette er duttmessig ekstreme innrømmelser, innrømmet etter lange og mange følelsesopprivende opplevelser gjennom mange reiser gjennom mange år på veien mot en enda bedre pernilledutt.

Ernæringsmessig har dagen vært mangesidig og likevel glutenfri, med flere måltider enn normalt.
I natt sover vi i Girona, som også har sine broer og elver,

og i morgen er målet Barcelona. 

My å May

Etter at guttene, eller duttene, har slåss ferdig, er det jentene som tar over. Slik er det alltid, i det store og det lille livet. Forskanset med dobbelgoogelkartruting og trimmet dippedutt skulle vi i dag suse mot spanskegrensen bekymringsløst og effektivt. Og det er jo merkelig dette, hvordan et menneske stadig vekk får seg til å tro at det funker nok denne gangen, det som ikke helt har funket noen gang før. Når det er sagt er det selvsagt veldig viktig at vi har håpet. Utover det naturlige fokus på overlevelse og arbeidsoppgavene, er det på mange måter håpet som holder oss gående. Håp om små og store gleder og meningsfullhet. På den annen side kan naiviteten lede hver og en ut i ugreihet. Slik gikk det selvsagt også med oss i dag. Som sagt alle maskiner og kartprogrammer på, og vi blir spontant sendt på radiusleting i svovelduftende vinåkre i motsetningsfulle retninger, som overraskende nok stort sett likevel foregår konstant i motvind.

Etter et par timer med ukjent antall kartstopp, på ulikt passende stoppesteder, og en håndfull mil, er det likevel ikke noe å si på kones humør.

Dutt 1 derimot begynte å kjenne på motvinden og kartangsten, og brysket seg med tiltakende unyttig bruk av ukvemsord og hyttende never mot både dippedutt og Google. Dette gjør uansett på mange måter akutt godt for den maskuline selvfølelsen, som helt avgjørende viktig må pleies i slike stunder. Og dette er selvpleie. Det er erfaringsmessig alt for sjeldent at noen med familiær tilstedeværelse bidrar positivt til denne viktige pleie. Med paralympisk selvbeherskelse unngikk dutt 1 likevel noen hendelser med ytre konsekvenser, og hadde sin fulle strev med fremdriften med den elleville motvinden i seilene. For i dag ga også bagasjen full uttelling i motvinden. Etterhvert som vi kontrasirkeltradialt likevel hadde kommet på feil side av åker, kanal, tog og brakkvannsjø, aksepterte dutt 1 karslig og uten kamp likevel den gamle bondens selvhevdelse av privatgrunnens rett.

Og da var det som vanlig kun den charmante, vidunderlige kone, som på forførende sørlandsfransk likevel spurte odelsgutten om hjelp. Noe han selvsagt var mer enn villig til å gi, og vips var vi gjennom både gårdsplass, forbi den undrende gårdshunden, og jernport, og som ved et mirakel rett ut på den flotteste sykkelvei med medvind. At det nå var gått ni mil siden kones glutenfrie frukt og yoghurtbaserte frokost var det intet å høre. Vi var nå uansett kommet mange kilometer i retning av dagens mål.

Slik ordner kone opp og skaper ro og orden, slik Theresa vil etter at David, Boris og Michael har gjort seg ferdige med seg. Dutt 1 har nå heldigvis ikke gjort seg ferdig med seg eller med det som nå for enkelhetsskyld, etterhvert antas, ut fra sammenhengen, å bli dippedutt 1 og 2 eller dutt 2 og 3. Selv om vi i dag kanskje litt pussig, valgte oss et hotell som både ligger litt for langt unna sentrum av nærmeste koselige havneby, eller har egen matservering utover croissanter, og som er nabo med en tidligstengende Lidl-butikk, og dermed i fellesskap og kjærlighet ikke gidder videre kost for dagen. Lunsjen ble jo uansett veldig sen. Og i morgen skal vi uansett sykle inn i Spania.

Dessuten så vi tre stork, flere spennende vadefugler og fargerike og muntre småfugler i landskap fritt for sikader. Det er stadig vekk håp.

Merci eller Mercymercy

Med god hjelp fra en nærliggende sykkelreparatør i en stor sykkelbutikk, etter godt råd fra en annen veldig nærliggende sykkelreparatør, fikk vi en midlertidig orden på kones gir. Fordelen med gode sykler er at de er gode, men ulempen er at alle sykkelreparatører ikke har alle deler til alle gode sykler. Derfor ble det bretting og bøying med reparatørens spesialverktøy, og det skulle holde ut turen, mente reparatøren. Og det håper vi også. Vi fikk også tid til en punktering i løpet av dagen, og et og annet veivalg i unødvendig retning, men kom oss uansett videre mot Spania.
 Og stadig vekk igjen på veldig gode sykkelveier, og med Googles hjelp også et par mil på en tidvis veldig humpete vei midt i brakkvannshavet.

Vi ankret opp i Cap D´Agde, og med god hjelp fra en fortryllende kelner i en skikkelig autentisk fransk fiskerestaurant fikk vi også god mat og drikke. Kone fikk fire digre reker og potetstappe, som er en vanlig dish her nede, og jeg fikk en deilig sak med ansjoskrem på glass og en liten haug med små octopussier. Noe overraskende rettvalg, men vinen var veldig god, og selskapet også. Vi ble sittende ved siden av et fransk par fra Pyreneene som kom fra Martin Fourcades hjembygd og ble snakkende om langrenn, sykkel, franskmenn, folk og fe i sin alminnelighet og andre vesentlige ting. Bare folk kommer seg ut av bilene sine, er de stort sett nydelige mennesker alle sammen, så fremt de selvsagt ikke står måpende i sykkelveien og venter på noe...

I dag sykler vi videre mot Spania. Ny frisk, godt mot, nydelig kone og bare deilig vær. Selavi som det heter her nede.

Rally France

Nok en glutenfri, frokostfri morgenstart. Det er ikke bare bare å være pernilledutt når pernillen er glutenfri. Vi lider sammen i kjærligheten og sykler på luft og vann. Men først etter at utstyret som dutt 1 egentlig var i ferd med å skryte opp i himmelen, var i ferd med å synke ned i helvete.

Nok om det. Planen var å ta korteste vei til Middelhavet, og optimistisk som en naken fransk baguette, stolte vi på at dutt 2 skulle hjelpe oss. Noe dutt 2 selvsagt gjorde på sin måte.
Forbi vakre blomsterplantasjer,

en glutenfri restaurant

og opp og ned, hit og dit. Uten noen åpenbar logikk havner vi plutselig på firefeltsveier uten skulder med fartsvillige franske bilister. Heldigvis overlevde vi begge to, men den ene sykkelen ble ødelagt i et dangerøst møte med de franske veier. Heldigvis manøvrerte min wunderbare kone seg selv mirakuløst ut av en svært vanskelig situasjon, med kun blåmerker og hoppende hjertebank.

Stadig vekk er det flere og flere franske bilister som gjerne vil ha litt farge av sykkeldrakten vår på sidespeilene. Franske bilister, oppfostret i høflighetsfrasenes kunst, elsker tydeligvis bilkjøring, kjappe svinger, spenning, fart og nærkontakt. Fartsgrenser er runde tall som av uklar grunn her og der står plantet i veikanten. Men det er åpenbart ikke bil franske bilister elsker. De skrangler rundt i nitriste, gamle, små franske, flertallet av de franske bilistene, og på en slik måte som kun små franske motorer kan skrangle.  Når de så kommer ut av skranglekassene blir de ofte stående måpende rundt på sykkelveiene, i påvente av noe. Franskmenn er per i øyeblikket verken populære hos kone eller dutt 1. Hva dutt 2 mener stoler vi ikke på.

Dagens mål ble uansett distraksjoner nådd på sykkel. Vi rakk både et bad i havet,

og kunne heie på når Portugal fikk sin fortjente pokal, 

 selv om vi måtte ha litt hjelp av det, som normalt, forsinkede franske jernbanetilbudet, og min kone måtte ta til takke med ett gir de siste milene til havet. Og vi som bejublet girene som gir og gir i går. Men heller ikke denne gangen var det girets feil at giret ble ødelagt. Jubel er uansett bra, og ikke bare til slutt. For da er det jo slutt.

Via Rhona part 2

 Fra Tournon sur Rhone til Bourg St. Andeol delvis slik og delvis sånn. Igjen gjennom mowgliskoger, hvor fugler og sikader kjempet tre for tre. De siste par dagene har vi kun kjørt etter skilt og kartet på dippedutten. Uten dippeduttens retningsanvisninger med andre ord, ettersom den ikke er helt kjent med de etablerte sykkelrutene. Det bør jo Garmin få gjort noe med.

I dag fikk vi en tur opp i høyden også gitt, og glade er vi for at girene funker.

For uansett om en skal opp eller ned, fram eller tilbake, så er de alltid godt å ha gir å stole på. Gir gir og gir, og får sjeldent mye tilsnakk, uten når de ikke fungerer, som jo oftest skyldes girerens feilgiring, framfor girene selv, eller eventuelt feil innstilling, som heller ikke girene selv kan ta ansvar for. Ikke ulikt slik det er med dippedutten (dutt 2). Pernilledutten (dutt 1) har også sine innstillinger, og de fleste er nå helt fastsatt av min kone. Uten at det dermed frikjenner dutt 1 for feil.  Av og til hender det at dutt 1 mener at min kones innstilling av dutt 1 er feil, men ettersom dutt, ifølge min kone, likevel på mange måter velger sine stillinger, hender det likevel at dutt 1 gjør feil, ifølge min kone. Uansett, riktig vei har vi funnet med rimelig god innstillingskompabilitet og girene har fungert. Faktisk veldig god innstillingskompabilitet, både til løpende veivalg og daglige reisemål. Men hvilken dutt ville vel rote med innstillingskompabiliteten med en slik kone - etter 1500 km på sykkel.

Mange broer har vi også i dag krysset og de binder jo også sakene sammen på sin måte. Og som jeg skulle sagt det selv, så tror jeg vi alle kan ha noe å lære av det