Hvor er EVA-SYTU?

Styrings- og ledelsesgruppen (STLG) har i lys av sin langsiktige visjon om å være resultatbærende, etablert en leveransestrategi for å realisere sitt nye målbilde om å være i forkant, handlekraftig og effektstyrende. STLG har som en viktig faktor for å oppnå målbildet, innført en fast ordning om å ha et forkantmøte første tirsdag i alle årets måneder. Dette også i ferietiden, eventuelt som telefonmøte, selv om det har skapt noe diskusjon om eventuelle tidsforskjeller. Under et tettpakket internt målbildeseminar, vedtok STLG at det nye målbildet visuelt skulle illuderes gjennom en atlet som nettopp har forsert en hekk, tidsmessig, fokusskapende og tradisjonsbrytende i form av en hen.

Under dagsordenens punkt 5 Eventuelt runden bordet rundt på forkantmøtet tirsdag 2. august, ble EVA-SYTU rapporten etterspurt, og STLG ba styringsgruppen (STYR) redegjøre for rapportstatus. STYR kunne raskt klargjøre at STYR ikke var omforent med rapportstatus og ville derfor umiddelbart etterspørre statusrapport for EVA-SYTU fra prosjektgruppen (PROG).

Det er for PROG derfor viktig å tilkjennegi at STLG aldri på noe tidspunkt har fastsatt noen leveransefrist for EVA-SYTU. Dertil er det viktig å tillegge at PROG har vært opptatt med å gjennomføre og etterprøve de avsluttende nytte-kostnadsvurderinger tilknyttet SYTU.

Ettersom enhver ferie, per definisjon på en måte, har en slutt, kom den tid plutselig da også vår sykkelturferie, med påfølgende solmodnende spanske etterhvile, var over. Fokusorienteringen innad i PROG har i fraværende samfall falt med det innenlandske temperaturfall og den bortfallende sykkelferieturflyt. PROG erkjenner likevel at det for alle parter vil være fordelaktig om EVA-SYTU avsluttes med det første på tross av den tiltakende hverdagsproblematikkens produktivitetsfrakoplende tilstedeværelse. Det er, under omstendighetene, av fordelaktig betydning at PROG fortsatt opprettholder feriemodus på tross av den mindre ferietilpassede værsituasjonen.

Som den gamle seiler sin egen sjø, gjør ei vei i vellinga.

EVA-SYTU 3.4 - HMS

HMS, eller Hør med Syklisten som vi kaller det her i PROG, rommer mengder av interessante temamessige emner. Det er naturlig å starte med klimamessige, luftkvalitetsmessige og støymessige konsekvenser av vårt prosjekt, og der vil vi vel som de fleste, erkjenne at vi nok har bidratt med mindre enn de fleste. Sykling er jo per definisjon både utslippsfritt og støyfritt, og ettersom turen ikke har medført mye mer enn normalt inntak av mat, har det, bortsett fra for vår del et økt inntak av cola og mineralvann, ikke gitt noe mer utslipp av oksider, metan eller annen ulyd, enn det rent hverdagslige. Utover da Kielfergen, flyturen hjem og kanskje innkjøpet av syklene. Men flyturen hjem ligger utenfor prosjektet og er slik sett ikke relevant, og Kielfergen skjønte vi jo godt ville gått uten oss. Når det gjelder det ytre miljø, vil derfor SYTU måtte skåre høyt og grønt.

Når det derimot angår det indre miljø og sikkerhet er bildet langt mer sammensatt.
Det måtte nødvendigvis implisitt være tre viktige resultatmål at PROG drakk, spiste og sov godt. Det skulle selvsagt ha som effekt at PROG gjennomførte SYTU raskt og effektivt uten nyervervede lyter og skader, uten at disse effektene dermed kan avledes som effektmål for SYTU i sin helhet som sådan.

Drikkemessig var det mest mineralvann og cola, juice, øl, litt vin, mineralvann det gikk i, og dette fungerte etter forholdene veldig bra. På grunn av salt og mineralinnholdet valgte vi stort sett alltid mineralvann med kullsyre, og det piffet opp turen på mange måter. Noe også colaen gjorde, ettersom drikkeflaskene hadde sin fulle hyre med å holde på det oppgassede innholdet, noe de heller ikke klarte, med den følge at syklene hadde et slør av cola nedentil. Enda godt ikke vepsesesongen hadde startet, kan vi nå i ettertid tenke oss til. Det er også imponerende hvor drøy varm cola og varmt mineralvann er, slik at vi stort sett alltid hadde nok væske med på turen. Og det var jo veldig bra, ettersom det både i tyske og franske smådorfer, stort sett bare er bruktbil- og loppemarkedbutikker.

Bortsett fra noen få dager, nøt vi vår hotellfrokost før avreise, og en solid hotellfrokost med varmt og kaldt, salt og søtt, frukt og kjøtt varer som kjent i mange, mange timer. Flere ganger gikk det også mange, mange timer før vi fikk inntatt dagens andre måltid, men med litt nødproviant, gikk det hele i grunnen helt ok. Når vi så endelig hadde funnet fram til nattens rede, inntok vi med ett unntak, en tyngre eller lettere middag, alt etter forgodtbefinnende og behov. De fleste vel bare måltider uten mer virak enn som så, men fisken i tyske Trebukk den første kvelden, aspargesen i Celle, deilig burger med søtpotetfrittes hos bybygger Karl, og diverse retter med tillegg hos de lokale Basil og Sybil ved le Doubs var vel kanskje de matmessige høydepunktene.

På en slik tur blir det uansett væske og næring i seg, og ikke i form og farge som blir viktigst.

Mantraet som messes og som bidrar til den deilige flyten, er SSDSS - spise, sykle, dusje, spise, sove - dag etter dag. Hos PROG, som passende nok, med en egen tilpasning i form av KMSSDSS - konemassasje, spise, sykle, dusje, spise, sove. Av og til også med badekar og/eller badstu/basseng. Dette fungerte aldeles strålende, og den jevne rytmen og fraværet av aktivitetsvalgmuligheter bidro som sagt sterkt til den gode psykososiale feriemodusen for både kone og dutt. Og at resultatet av SYTU i sin effekt var en god ferie, må vi vel uavhengig av målform, kunne målparametre som en klar 5. Uten mat og drikke osv, og det var akkurat slik det fungerte, slik det stort sett skulle.

Overnattingsmessig er kone og dutt tendensiøst hensynkende til å la seg henfalle til stjernedryss og ekstrafasiliteter. Det skjedde så langt mulig også her, med både god søvn, god mat og oppfriskende og saliggjørende bad, og helbredende varme på de tidlige tyske etapper. ikke det at vi var under 15 grader noen gang på turen, men et lite badstuebesøk kan likevel ha sin deilige nytteverdi. Der og da virket hotellvalgene svært så gode, og aldri har vi vel sovet bedre på hotellferie i ny seng hver natt. Både syklingen, gode senger og selskapet bidro på sin måte til det.

Ettersom utstyret var bra, deltakerne mer enn godt egnet og flertallet av kilometrene ble tilbakelagt på trafikksvake landeveier og sykkelveier, var sikkerheten i det store godt ivaretatt. Men som alle vet, er det ikke alle timene uten uhell, men det ene øyeblikket som er farlig. Pernilledutten er faglig helt klinkeklar på at en sikker trafikant er en aktiv trafikant. Derimot kan det være utfordrende for en påhengende syklist å henge på en slik aktiv syklist som aktiv finner sine spontane smutthull i tett trafikk. Hendig på alle måter derfor at duttens wunderbare kone er tøffere og kjappere enn de fleste på spontan trafikktilpasset sykling, og selv oppfatter farene i bakvannet bak dutten. Dutten har på sin side problemstillinger knyttet til nakkestilling og bakoversyn. Og dette kan fra hver deltaker både oppkalle grynt og sukk, og da er det som kjent viktig å være seg selv var. Eller som vi altså flere ganger fornuftig valgte å ta bane gjennom storbyene. Men farene oppstår også plutselig på flat mark, når marken ikke lenger er flat, og da er det hjelperytters ansvar å melde fra. Dutten sa stort sett fra, men av og til vel sent, og den ene gangen ble det så sent at sykkel og kone smalt i fransk veimateriale. Heldigvis bare med blåmerker for den skjønne konen, og ikke verre enn at en ganske nærværende sykkelmekaniker kunne fikse giret. Sikkerhetsmessig er PROG enig om at SYTU holder til 3-4, men PROG er fortsatt ikke helt omforent i fargebruken.

Helsemessig gikk PROG godt inn i SYTU, og helsemessig kom PROG godt ut av SYTU. Om vi har blitt sprekere har vi ikke testet. Derimot fikk vi bekreftet at vekta holdt seg, og ved selvsyn har mageflesket merkelig nok holdt stand. Småvondtene kommer og går, slik de alltid gjør om en er i aktivitet. Den åpenbare helsegevinsten følger som den gode ferieopplevelsen, av det deilige flytfølelelsen og dette meningsfulle i å skulle sykle seg fram til dagens og reisens mål, og gjennomføre den daglige KMSSDSS. Selv om det av og til er livsfarlig, som livet selv, kan vi derfor fastslå at SYTU var toppferie, og at SYTU2 gjerne må bli en realitet, om enn med enda færre motorveier og bygater.

Men nå har vi jo ikke enda startet med de altoppslukende naturopplevelse utover kone, som dutten når han har tid til overs elsker å sette pris på. Storkene, hegrene, svalene, svanene, sangfuglene, og alle rovfuglene, bisam, rådyr, sirkusdyr, og ikke minst alle de deilig livsnytende franske og tyske kjøttfeene, som drøvet i avbalansert fellesskap. Og elvene, skogene, åkrene, frukthagene, vingårdene, broene og byene.

Hasta la vista baby!

EVA-SYTU 3.3 - Prosjektarbeidsutføring

Som allerede nevnt flere ganger rakk PROG reisemålet innenfor normtiden. På overordnet nivå er derfor prosjektgjennomføringen midt i prikk. I et prosjekt av et slikt omfang, vil det selvsagt under det overordnete nivå være lag på lag med gleder og skuffelser. Gledene kommer vi tilbake til i neste kapittel. Det virker også mer konstruktivt å dvele ved utfordringene, enn den deilige flyten, som vi allerede har omtalt som det aller beste ved hele SYTU. Derfor:

For enhver profesjonell PROG er det viktig å identifisere sine motarbeidere i aller videste forstand. Det er ikke bare de åpenbare nærgående bilister eller meningsløst vissvassende fotgjengere, men i aller høyeste grad også andre levende vesener som trerøtter, insektsvermer og ustyrlige hunder og døde ting som trafikklys, dippedutter og ikke minst veidekker. Skjønt døde er det ikke alltid lett å tro de er. 

For pernilledutten, som i seg selv har egenkonkludert å inneha enkelte trekk som ellers kunne tenkes å tillegges innenfor definisjonen gammel grinebiter, kan enhver nær tilstedeværelse i tilknytning til syklingen, kunne bli oppfattet som motarbeiding. Dette har grunnlag i at dutten i all enkelhet og all rettferdighet, kun har til hensikt å oppnå en hensiktsmessig framdrift i sin sykling. Hvor vanskelig er det for andre vesener og ting å oppfatte og respektere det? Utrolig vanskelig er det, og det gir et vedvarende grunnlag for et uønsket høyt irritasjonsnivå. Det skal innrømmes at også kone ser rettferdigheten i å ville oppnå en hensiktsmessig framdrift i syklingen, og at PROG derfor langt på vei har vært samstemt om de løpende trafikkbildebetraktningene. 

Pernilledutten sjangler målbevist avgårde med bagasjen på umerket løype,

mens kone smiler åpenbart støttende og vakkert samtykkende, med, som enhver kan se, en smart liten lykt på hjelmen.

Når motarbeiderne er tilkjennegitt, har det vært viktig for PROG å omgå eller takle disse på en konstruktiv måte. Kone har fornuftig nok montert en ringeklokke på sin sykkel, men den har i overraskende liten grad, hatt særlig virkning overfor vissvassende fotgjengere og sosesyklister i vår vei. Pernilledutten hadde innledningsvis lesebrillene i lommen på sin sykkeltrøye, noe som i seg er en oppvekker av nedkvikkende art, for bedre å kunne tyde dippeduttens rutevalg i motlys på fettet og liten skjerm.  

Men vi har kommet oss frem, det har bare tatt litt mer tid. Og det er da først og fremst gjennom lavere fart og økt tidsbruk vi har taklet våre motarbeidere, enten det er elleville, digitale rutevalgsforslag, motvinden, asfaltopprørske trerøtter eller latterlig, kronglete sykkelveifortauslapskaus i byene. 

Det er kun når motarbeiderne opptrer i form av motorveilikhet og tett biltrafikk at motarbeidingen tvert i mot skaper økt sykkelfart. Det er liksom noe helt unaturlig å sykle i kosetempo bortover på en smal asfaltstripe ved siden av biler i 120. Det er også logisk både i forhold til lettrullende, friksjonssvak asfalt og dragsugseffekten av de forbipasserende trailere. Så der har faktisk motarbeiderne bidratt aktivt til økt fremdrift, men selvsagt på bekostning av økt slitasje på PROG. 

Heldig derfor at det aller meste av SYTU foregikk på sykkelveier og småveier som i all hovedsak hadde med sykkelhjulvennlig dekke, og var fri for annen trafikk. Trafikk fungerer, som vel også tidligere sagt, best uten andre. Og det tror jeg vi alle kan ha noe lære av.  

EVA-SYTU 3.2 - Prosjektdeltakere

Ettersom SYTU ble gjennomført og godt innenfor tidsnormen, er det ingen tvil om at PROG rent faglig var fullt ut kapable til å innfri mandatet. PROG er derfor veldig, veldig glad for å kunne tilkjennegi at begge deltakere hver for seg og sammen, gir seg og hverandre de beste skår i den konkluderende formålsmessige målparametringen.  Dette er åpenbart fordelaktig både i og utenfor SYTU, ettersom begge er gift med hverandre.

Med innspill fra tre dippedutter, flere programvarer, kone og en pernilledutt, har det underveis i prosjektgjennomføringen vært utallige hendelser med høy stemningsbrytende risiko. Fordelaktig er det da at syklingen foregår i sanntid med motorførende medtrafikanter, motvind og dyrelåter, slik at usensurert, spontanvokabular gnikking, forblir uoverhørt i sykkelrekken spesielt ved sprekkdannelser, som i seg selv er en løpende risiko ved veivalgsindiserte fremdriftsavbrudd.

Mye i spill når 6 mil blir 19 mil med dippeduttens gode hjelp

Det betyr likevel ikke at enkelte grynt ikke har blitt overhørt på tvers av PROG. Men da er det, som også tidligere anført, av gruppefunksjonalitetshensyn svært nyttig å ha en eller flere dippedutter å skylde på. Grynting kan da lett gis en avpersonifisert henledning i retning av en felles trøbbelmaker. I stedet for å skape noe som kunne skapt grunnlag for en grupperelasjonsmessig krisesituasjon, skaper da gryntingen økt internt samhold og styrket samarbeidsinnsats for å oppnå det endelige reisemål for SYTU. Det samme gjelder selvsagt også tilsvarende reaksjon overfor ineffektiv og uhensiktsmessig atferd av medtrafikanter utenfor PROG.

Men det er ikke til å unngå at en lang feriedag på sykkel kan avføde enkelte sukk. Og dette er i prosjektarbeidets navn langt mer alvorlig enn den omtalte gryntingen. Det er for det første avgjørende viktig at den ikke-sukkende prosjektdeltaker ikke starter en sukkekonkurranse, eller en sukkediskurs, ei heller grynter. Sukk må til en hver tid i en funksjonell prosjektgruppe alltid møtes med sympati, medfølelse og forståelse. Det er først etter at en tilstrekkelig sukkmetningskapasitet er oppfattet etablert innad i gruppen, at det eventuelt vil være aktuelt og relevant og innlede en tiltaksorientert dialog om årsakskompleks. Dette vil kunne ta noe tid, og det er da viktig å ha en tilstrekkelig sukkakseptmessig tålmodighet i en tidlig fase.

Samtidig er det også avgjørende for enhver prosjektdeltaker å forstå hvordan sukking kan avstedkomme misforståelser knyttet til oppfatning av bebreidelser, klaging og utdeling av skyld. Utdeling av skyld er innad i enhver PROG svært risikobasert. Kan du skylde på eksterne, i dette tilfelle som dippedutt eller bilist, er det greit. Kan du skylde på deg selv, kan det også være greit, men skal du skylde på en annen prosjektarbeider bør det alltid skje etter grundig forarbeid og i tråd med den andres egenkonklusjon. I tråd med EVA-SYTUs sirkelbaserte deltakerdialog må det konkluderes med at deltakerne som inputmål skal målparametres til 5 og at gruppens grynt- og sukkekompetanse har vært tilstrekkelig. Det kan også tillegges at SYTU har bidratt til at pernilledutten på sirkelbasert måte påberoper seg egenerkjent økt grynt- og sukkerelatert konfliktreduserende kompetanse.

Slik sett har SYTU hatt en svært viktig effektmåloppnåelse helt i tråd med bloggens hovedformål, i hvert fall mulighetsmessig basert på en foreløpig sirkelbasert egenevaluering.

Og det håper vi alle at pernilledutten kan ha mye å lære av.

From kone med fromme ønsker om fred for seg og alle andre

EVA-SYTU del 3 - utstyrstingpakkemønstring

Prosjektgruppen (PROG) som vi har fått etablert skal gjennomføre en egenevaluering av prosjekt Sykkeltur (EVA-SYTU), består, som vel nå også velkjent, av deltaker 1 (PROGds 1) som er kone og deltaker 2 (PROGds 2) som er pernilledutten. PROG innser som sagt at det ikke er mulig å lure seg unna en tilpasset generell, mål for sykkeltur, tematisk-matrise (tilpasset GMST-matrise). Det er derfor etablert et fullt ut temamessig emneinndelt, måleparametrisk matrisefokus innad i gruppen.

EVA-SYTU 3.1 Utstyrspakke - SYTU (UT-SYTU)
Av åpenbare årsaker har PROG hatt to prioriterte fokusområder: Sykler og bagasje.  Slik PROG oppfatter oppgaven er dette avgjørende input hvor relatert mål både må forstås kvalitativt til utstyrets kvalitet og resultatmessig i forhold til den effekt utstyret har hatt, innenfor prosjektrammen, på både prosjektets resultater og mulige effekter. Som allerede omtalt skårer både de nyinnkjøpte syklene og bagasjeutstyret godt både kvalitativt, resultat- og effektmålmessig. Først av alt og med all mulig takknemlig skryt av våre gode hjelpere hos Bull Ski og Kajakk. Uten syklene og bagasjen ville det verken blitt noe SYTU eller noen god SYTU. Specialized Diverge Comp - som skapt for langturer på gode og dårlige veier!! Og Thule Pack'n Pedal bagasjebrett og to sidevesker, og en Timbuk2 setepinneveske. En stor 5'er og ganske sikkert grønn eller blå.

Lykkelige sykler på tur i påvente under tissepause med strekk

I tillegg til disse to prioriterte fokusområdene, har PROG også hatt ytterlige to prioriterte fokusområder for UT-SYTU.

For særlig viktig prioritert utstyrsdel, som alle syklister vil anerkjenne, dekk Specialized Roubaix Pro og ditto slanger Road 700 Airlock med guffe. Med til sammen over 4000 km er det nesten umulig å forstå hvordan vi har kommet unna med en punktering og et slangeskift. Det holder til langt over GMST-skalaens diger 5 (blå eller grønn) og skyldes, i selvskryt, ikke kun kone og dutts elegante sykkelføringsegenskaper i lende med glasskår, metallbiter, skarpe stener og harde asfaltkanter.

Dertil, selvsagt også med avgjørende viktig prioritet, innholdet i bagasjen. To sett sykkelantrekk kort, en shorts og en langbukse, to stykk truser, tre par sokker, en langermet genser/jakke og en tynn sykkeljakke, badetøy og ekstremlette fiberhåndklær, sykkelbriller, hjelm, tannbørste, Suunto og to drikkeflasker per deltaker, en kjole, tannkrem, solkrem, barberutstyr, lesebriller, en bunke ladere, to mobiler, en Kindle, en Surface, vaskepulver, tanntråd, ekstra dekk, slanger, multiverktøy, pumpe, omformer til bilventilpumpe, pluss diverse energi i pakke og pose (bl.a. fra husets, olympisk erfarne og godt fungerende svigersønnsemne). Nesten alt medbrakt ble brukt, og kun tynne løse ermer til kone og en deodorant, som ble glemt, ble kjøpt inn som nødvendig tillegg. Bagasjeinnhold får åpenbart 5.

I tillegg til disse fire særskilt prioriterte fokusområdene hadde PROG også et prioritert fokusområde på ruteveivalgsrelatert hjelpemiddelutstyr. PROG valgte dels å planlegge, som allerede er gitt en 5'er, og dels innkjøp av en GPS-dippedutt fra Garmin. Av beste tilgjengelige sort, på normert måte, og som ellers, innenfor ikke fastsatt økonomisk ramme. Dippedutten har som tidligere omtalt fungert, og dels gjort sykkelturen mulig, og samtidig nesten umulig. De indre motsetningene i dippeduttens rutevalgsberegninger skapte spenninger i turopplevelsen, men samtidig også en felles trøbbelmaker for deltakerne i PROG, og dermed også en viktig tensjonsutløser og gruppefunksjonalitetsfasilitator.

Slik sett kan dippedutten målparametres kvalitativt og resultatmålmessig over hele skalaen i GMST-matrisen. Det samme kan, på samme måte, Googlemaps på mobilene, som også var og ikke var på vår eller andres side. Booking.com fungerte på sin side superenkelt for å spontanvelge og finne nattens losji.

Selvom reisemålet hytten i Gran Alacant var gitt i mandatet legger PROG til grunn at reisemålet i denne sammenheng også kan fungere som resultatmål. Resultatmålet ble nådd, ikke minst som følge av det gode utstyret. De effektmålmessige effektene av å nå målet utkommer målfaglig ut fra effekter avledet under prosjektgjennomføring og eventuelle resultatmåloppnåelser ikke minst basert på input og prosess. Som funksjonelt fungerende utstyr, har utstyret slik sett bidratt til eventuelle effektmål.

PROG finner det særlig nyttig at eventuelle resultatmål og effektmål utover reisemålet ikke er anvist i verken STYG's prosjektmandat eller STLG's beslutning om EVA-SYTU. PROG vil derfor definere mål løpende underveis i EVA-SYTU. Og det tror jeg vi alle kan ha noe å lære av.

STLG forkaster SYTU-rapport!

Etter et hasteinnkalt møte i strategi- og ledelsesgruppen (STLG) ble det under en uvanlig opprørt stemning, klinkende krystallklart avklart, at den foreslåtte sluttrapporten fra prosjektgruppen (PROG) ikke under noen omstendighet kunne godkjennes. Hvor langt ned i det uprofesjonelle, ledlysfrie mørke er det mulig å falle, nærmest ropte lederen i STLG, mens medlemmene forøvrig istemte i full enighet, men til referatet, i en profesjonell og saklig tone. Hvilken flerfunksjonell nytte har vi av en slik omtrentlighetsprosa, som verken avklarer målparametre for være seg effektmål, resultatmål, prosessmål eller inputmål, i eller utenfor temamessig emneinndeling. Uten den etterspurte tilpassete GMST-matrisen vil det være fullstendig umulig for organisasjonen og etablere og målbære de målbare nytteeffektene av det erfaringsbyggende prosjektarbeidet som åpenbart ligger internert i SYTU.

Syklene kommer i sommer, men ei nei når Rhinen flommer

(Typisk illustrasjonsfoto med uavklart målbarhetsmening fra underlagskladd)

STLG fant seg ultimatisk, og sterkt beklagelig, i den situasjon at PROG nødvendigvis måtte ilegges et enda tydeligere evalueringsmandat, selv om STLG ikke hadde noen forståelse for at beslutningen om EVAMET forslag 2 basert på en helhetlig og sirkelbasert deltakerdialog fokusert på målparametring av de ulike prosjektmålene ikke var tydelig nok. Medlemmene av STLG, som også av fullt ut hensiktsmessige effektivitetsårsaker også utgjør styringsgruppen (STYG) etterspurte hvorfor ikke arbeidsgruppen (ARG) hadde tatt tak i dette før rapporten ble gjort kjent for STLG. Av uavklart, men trolig hensiktsmessige effektivitetshensyn, hadde det ikke blitt etablert en ARG for prosjektet Sykkeltur (SYTU). STLG mente dette fortsatt heller ikke burde være nødvendig all den tid PROG, ut fra tilgjengelige opplysninger, skulle være i stand til å utføre prosjekt- og evalueringsarbeidet uten ytterligere bistand utover den nødvendige styring og kontroll fra STYG og STLG. STLG fant derfor at STYG ikke på noen som helst måte kunne klandres for at ARG ikke ble etablert, og at eventuell klandreverdighet måtte tillegges PROG for ikke selv å ha fått etablert en ARG utfra en egenvurdering av mangelfull egenkompetanse.

Uten tid til videre organisasjonsmessige utviklingsprosesser, fant STLG det, som sagt, nødvendig å klargjøre prosjektmålene som skulle måleparametres i egenevalueringen av prosjektet Sykkeltur (EVA-SYTU). STLG besluttet derfor følgende instruks til PROG:
Prosjektmål til måleparametring må deles inn temamessig etter emne, og prosjektmål innenfor de temamessige emnene etter effekt- og resultatmål, og eventuelt input- og prosessmål.
Temamessig skal EVA-SYTU fokusere på følgende emner (i tillegg til mandat, idé og planfase som allerede er egenevaluert på normert måte):

1. Prosjektutstyr og hjelpemidler
2. Prosjektdeltakere - herunder kompetanse
3. Prosjektarbeidsutføring
4. HMS
5. Nytte-kostnadsevaluering

STLG understrekte viktigheten av at PROG nå uttrykkelig definerer og analyserer de målbare måloppnåelsene parametrert adskilt og i sammenheng som effekt- og resultatmål. STLG la videre til grunn at det tillå PROG å ha den nødvendige kompetanse og de nødvendige ressurser for å ferdigstille EVA-SYTU under de nå nærmere klargjorte betingelser.

PROG har nødvendigvis tatt STLGs beslutning til etterretning og har gjenoppstartet arbeidet med den helhetlige, sirkelbaserte deltakerdialogen. Ettersom det fortsatt ikke er svært lang tid siden, og PROG fortsatt har bilder og beskrivelser fra SYTU tilgjengelig, og begge deltakere fortsatt er tilstede, er det etter PROGs egenvurdering, fortsatt et mulighetsgrunnlag for at STLGs beslutning skal kunne etterfølges og den etterspurte, tilpassete GMST-matrisen produseres. 

Når grøten er borte

Når grøten er borte, er skålen igjen. Og skålen er jo ofte mer verd. Som kone sier, etter at pernilledutten nå har gravd seg ned i noe aldeles fullstendig sludrete vås i noen dyrebare ferietimer.

Hensikten med den avsluttende reiseteksten er enkelt sagt å skrive noen korte oppsummerende erfaringer til nytte og glede for oss og andre interesserte, sier kone. Og pernilledutten er umiddelbart enig i det.

Det synes høvelig å starte med rutevalget. Reisemålet var som sagt gitt, og utgangspunktet med ferge til Kiel avklart og god. Med hjelp av den mye omtalte dippedutten kom vi oss også etterhvert slyngende nedover kartet gjennom det tyske bygdelandskapet. Ikke alltid besynderlig effektivt, men behagelig, trivelig og vakkert. Tyske elveleiebaserte sykkelruter hadde vi lest oss optimistiske på. Og det var de, om vi nå fant de. Oftere fant vi derimot småveier og sykkelveier langs bilveiene gjennom åkrene, og det fungerte som bare det, så lenge trerøttene holdt seg asfaltsprekkeferdige unna.

Når vi skulle starte vårt franske eventyr kunne vi raskt nyte det vidunderlige sykkellivet på sykkelveier langs både elver og tilliggende kanaler. Det var først når vi i større og større grad var nødt til å sykle på bilveier, at det franske eventyr falt noe mer sammen. Om de tyske bilister var nysgjerrige og nærgående, var de franske ulidelig innpåslitne. Uansett størrelse og fart på kjøretøy og type vei. 

Når vi så kom til Spania, fant vi færre sykkelveier, men nesten alltid en veiskulder å sykle på. Og enda viktigere, de mest sykkelvennlige bilister i små og store kjøretøy som vel trolig finnes. Men det er nå likevel noe mindre ferienytelsesaktig ved å sykle mil etter mil i tett trafikk, så etter å ha syklet inn til Barcelona sentrum var det et åpenbart riktig valg å ta tog til Alicante og så sykle ut til Gran Alacant, som, tidligere beskrevet, stedvis er en stor nok sykkeltrafikkfaglig utfordring i seg selv.

Mye vakker natur og mange fine små og store byer og elver og broer og sluser krysset vi på vår vei, uten at vi nå uten videre kan ramse de opp, tilsynelatende livsglad kjøttfe, mowgliskoger uten farer, ekte storker, bisam, lykkelige småfugler og hørselsfiendtlige sikader. Og svaner og hegrer. 

Feriekvalitetsmessig er det nærmest fraværet av alle de utslitende hverdagslivsvalgene som fungerer aller best med sykkelferie. Det er ikke tvil om hva dagen skal brukes til, hverken i dag, i morgen eller i overmorgen. Og det er vidunderlig deilig feriekvalitetsmessig. Kanskje også uansett. 

Det nest beste er å sykle nesten helt uten andre forstyrrende trafikanter. For det er jo som kjent så mye lettere å være trafikant, når ingen andre er i veien. 

Det mest irriterende er åpenbart bilister som verken har en cm eller et sekund å avse i sin ellevill jakt på et eller annet forhåpentlig livsviktig. 

Det nest mest irriterende er like åpenbart at fraværet av lokalkunnskap, godt gjemt skilting og og fraværet av dippeduttlogikk, medfører et forglemmelig høyt antall lokalisasjons- og videre ruteveivalgstopp, returer og omreturer. 

Det tredje mest irriterende er alle de småvondtene som dukker opp her og der etter en lang dag på sykkel.

Og det bringer oss inn på det kanskje aller beste med dette. Det er verken alle småvondtene, ruteveivalgstoppene, bilistpøblene, eller for den saks skyld de enkelte småbyidyllene og livsviktige måltidene som trivelig og behagelig ligger og skvulper i erindringen. Det er selve flyten av å være og å være på vei som er så herlig. Og som vi allerede savner. Så som kone sier, når grøten er borte er skålen igjen. Og det tror vi alle kan ha noe å lære av.