Med nyvasket drakt

Etter å ha mesket oss med et helt ekte niedersaksisk jordbær som på mange måter ser ut og smaker som et norsk, på en helt annen måte enn de utenlandske jordbærene vi blir tilbudt i norske butikker, men selvsagt uansett ikke er like godt som de norske bærene - kunne vi snart finne vår vei ut på dagens sykkelveier. Men morgenens store høydepunkt var selvsagt aspargesvaskemaskinen:

og etter gårsdagens kveldsmåltid kan vi bare fullrose disse deilige tyske asparges som akkurat har fått sin sesong, og det hos selveste Schweine Schulze, hvor nordmenn er overmåte populære gjester likeså som kansler Kohl og kansler Schrøder. Og mens Schrøder nå pusher russisk gass, skal vi bare pushe våre egne sykler. Likeså vakker og enkelt som aspargesmannen skreller og vasker sine nymodne, hvite skudd. Og disse nytes åpenbart best naturell - med litt smør. For kalorier må man ha når man sykle skal, og foreløpig har vi lykkes veldig godt med det. Syklingen starter slik den slapp i wunderbart tysk landskap med deilige sykkelveier og sykkelskuldre langs veier nesten fri for trafikk, kun avbrutt av noen overraskende ofte uegnete fortauslignende installasjoner gjennom både dorfer og byer, og nettopp derfor tar vi bybanen gjennom kongelige Hannover. Og det gir det hele en deilig feriefølelse av opprørsk avslapning og trafikksikkerhetssøkende tilpasningsdyktighet. Et passe stykke på den andre bysiden er vi syklende igang igjen og dippedutten fører oss overraskende fort forbi Gøttingen og videre, om enn av og til på overraskende veier i skog og over bratte åser mot Hann Münden som ikke er en illsint hund, men en liten trivelig by mellom Fulda og Werra, som begge av værmessige årsaker var ganske så fulle. I ettertid er det også noe pussig å tenke på at dippedutten sendte oss ut på en usedvanlig sær omvei over og ned og tilbake igjen rundt en motorvei, for at vi rent faktisk skulle få hilse på tre usedvanlig hissige mynder. Ganske medium store riktignok, og i bånd, men likevel. Uansett fant vi et nytt rede for natten i Kassel i Hessen, som igjen, rent faktisk, er mye større enn vi var forberedt på. Ikke noe Hassel i Kessen med andre ord.

Som min kjære kone gjerne sier det når kelnerne roter med glutenet. og ikke skal vi vel egentlig gå Ansgar Waldemarsen i stiene, men likevel så kan vi vel alle ha noe å lære av det.